Dag Terje Andersen: Mitt spørsmål går til finansministeren:

I spontanspørretimen forrige onsdag svarte finansministeren at det nye skattesystemet for rederiselskaper innebærer at summen av selskapsskatten, som altså er null, og skatten som rederen må betale ved uttak fra selskapet, blir om lag den samme som den skatten andre næringer betaler.

Mener finansministeren at nullskatteregimet for rederiselskaper ikke innebærer betydelige skattelettelser for rederne?

Statsråd Gudmund Restad: Det nye skattesystemet for rederiselskaper innebærer at rederiene ikke betaler skatt på løpende overskudd, mens det betales en skatt på 28 % når rederne tar ut utbytte av selskapet. For andre næringer gjelder det motsatte prinsippet, nemlig at overskuddet skattlegges løpende med 28 % i bedriften, mens det i praksis ikke skjer noen skattlegging av utbytte på eierens hender.

Det nye skattesystemet innebærer med andre ord at overskuddet i rederiselskapet kun er skattefritt så lenge det blir værende i selskapet. Etter hvert som rederen tar overskuddet ut av selskapet i form av utbytte, blir dette skattlagt. Dersom rederen over tid tar ut hele det skattepliktige overskuddet i rederiselskapet i form av utbytte, vil skatten som rederen må betale, regnet i nominelle kroner, være den samme som skatten ville vært dersom overskuddet ble skattlagt løpende i rederiselskapet.

Fordelen som rederne har av de nye skattereglene, er således knyttet til muligheten for å oppnå skattekreditt eller skatteutsettelse, og innebærer ikke et skattefritak som sådant. I beregningen av hvilke fordeler som netto ligger i en slik skattekreditt, må en også ta hensyn til at rederiene må betale en særskilt tonnasjeskatt.

De nye skattereglene er innført for å bidra til at rederiene får skattemessige vilkår som kan konkurrere med vilkårene i andre land der næringen i praksis ikke betaler skatt. Dersom de nye skattereglene ikke hadde blitt innført, er det etter mitt syn sannsynlig at mange redere hadde flagget ut virksomheten til andre land og eventuelt selv flyttet etter. Mange redere av norsk opprinnelse er eksempelvis allerede i dag bosatt i utlandet, trolig delvis fordi skatten har vært lavere der. Etter min mening er det dermed ikke sannsynlig at de nye skattereglene i praksis vil føre til lavere skatteinntekter for Norge fra rederivirksomheten enn en videreføring av de ordinære skattereglene ville gitt.

Dag Terje Andersen (A): Hvis det ikke var sånn at det ble noen forandring i skatten, er det jo litt spesielt at det ble lagt så stort engasjement i å forandre skattereglene. Da skattereglene ble forandret, var argumentasjonen nettopp at det skulle føre til at rederne valgte annerledes enn de ellers ville ha gjort. Det er nok slik at statsråden nå er noe mer forsiktig i sitt svar enn han var forrige onsdag. Da sa han nemlig at « summen av dette skulle bli null - i hvert fall ikke noe mer enn eventuelt en skattekreditt, og ikke en skattelettelse ». Nasjonalbudsjettet, som riktignok ble framlagt av regjeringen Jagland, men ikke trukket tilbake av den nye regjeringen, står altså ved lag som den nåværende regjeringens standpunkt. Der står det at en reder « vil få en samlet skattelette på 15 mill. kroner dersom rederiselskapet vedkommende eier har et årlig overskudd på 10 mill. kroner og rederen ikke tar ut dette overskuddet som utbytte før etter 10 år » - altså en klar skattefordel. Jeg må da spørre: Er det slik at det som står i nasjonalbudsjettet, er riktig? Hvis det er riktig, var det statsråden svarte forrige onsdag, feil.

Statsråd Gudmund Restad: Det er mulig å lage et regnestykke som det det ble henvist til fra Jagland-regjeringens nasjonalbudsjett fra i høst, hvor det blir en betydelig skattefordel. Men det er mange ukjente faktorer som fører til et slikt resultat. For det første avkastningsprosenten. Hvis man skal komme opp på et slikt resultat, må man ha en meget solid avkastning som ikke er realistisk. Det er også avgjørende hvor lenge overskuddene blir stående i selskapet før eieren tar dem ut. I det nevnte eksemplet var det ti år. Jeg tror ikke det er særlig sannsynlig at man lar overskuddet stå helt urørt i ti år. Det er ikke tatt hensyn til tonnasjeavgiften som nå betales. Så sammenlikner man med det gamle systemet. Men det var jo tverrpolitisk enighet om at noe måtte gjøres med det, fordi selskapene ikke kunne tåle såpass hard beskatning. Det var jo slik at den forrige regjeringen foreslo en skattelettelse i form av å øke avskrivningssatsen fra 20 % til 23 %. Det ville også bety betydelig skattelettelse. Men det viktigste er: Ville rederne bli i Norge med et slikt skatteregime, eller ville de flytte ut? Ville de flytte ut, er det åpenbart at staten ville tape skatteinntekter ved å opprettholde det gamle skattesystemet.

Dag Terje Andersen (A): Jeg synes dette var en nyttig avklaring, for både finansministeren og andre statsråder har nå i det halve året som Regjeringen har sittet, reist rundt og påstått at det ikke er rederne som har fått skattelette, men at det bare er rederiene. De har altså skilt mellom rederiene og rederne. Selv om det var noe motstrebende, ble det nå iallfall bekreftet at regnestykket i nasjonalbudsjettet viser at rederne kan ha betydelig gevinst av å vente med å hente ut overskuddet - det står nevnt som eksempel ti år i nasjonalbudsjettet - og det var det jeg spurte om forrige onsdag. Jeg oppfatter det slik at finansministeren nå bekrefter at det er mulig for rederen å hente ut en skattefordel - det dreier seg altså ikke bare om en utsettelse av skatten, som det ble svart forrige onsdag. Det synes jeg var en nyttig avklaring, så jeg går ut fra at vi heretter kan være enige om at det ikke bare er rederiene, men også rederne som har fått en skattefordel dersom de benytter seg av den, som regneeksemplet viser.

Statsråd Gudmund Restad: Det kan være riktig at rederne har fått en viss skattefordel, hvis man kan forutsette at de fortsatt ville befinne seg her i landet og finne seg i beskatningen. Men det mest sannsynlige er at de ville flytte herfra og komme under rimeligere skatteregimer og få større skattelettelser ved å flytte til andre land. Så er det for øvrig også slik at det ble avslørt ganske sterk indre uenighet innen arbeiderpartiregjeringen - handelsministeren var jo sterkt for det systemet som ble vedtatt, men det ble ikke regjeringens opplegg. Regjeringens opplegg ville, som jeg sa i stad, også medført en skattelettelse, ved at man økte en allerede veldig høy avskrivningssats for skip, fra 20 % til 23 % - en helt urealistisk høy avskrivningssats. Hvis rederne skal ha noen skattefordel, må de altså vente med å ta ut utbytte. Jeg vet ikke hvor realistisk det er.