Siri Frost Sterri (H): Da jeg forstår at det er landbruksministeren som er rette vedkommende, har jeg følgende spørsmål til ham:

De sosiale forholdene på Kola er svært bekymringsfulle. Økt samhandel med Norge er en måte å skape grunnlag for økonomisk vekst og økt velferd for beboerne i Nordvest-Russland på. Russiske reindriftssamer kan eksportere flere hundre tonn reinkjøtt til Norge, men blir forhindret av norske tollbarrierer. Samtidig har norske slakterier i nord permittert ansatte fordi de ikke får nok råstoff.

Vil landbruksministeren vurdere å fjerne de norske tollsatsene på reinkjøtt fra Kola?

Statsråd Kåre Gjønnes: La meg først si at jeg deler representanten Frost Sterris bekymring for de sosiale forholdene på Kola og er enig med henne i at økt samhandel kan bidra til å fremme vekst og utvikling. I de senere år har vi sett en stor og gledelig økning i handelen mellom Norge og Russland i nord. Det er ett av siktemålene for Barentssamarbeidet å fremme denne utviklingen, regionalt gjennom Regionrådet og nasjonalt gjennom Barentsrådet, der utenriksministeren som kjent er formann.

Barentssamarbeidet er en ramme for prosjektsamarbeid innenfor et vidt spektrum av områder. Det omfatter bl.a næringsliv, handel, samferdsel, kultur, helse, miljø og urfolk, og én av hovedstrategiene omfatter handel og næringsutvikling gjennom satsing på bedrede rammebetingelser for handel og investeringer samt bedring av transportsystemet.

Når det gjelder urfolk, legges vekten på helse, kultur og reindrift. Således er det i 1998 gitt tilsagn om støtte fra Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa på 745.000 NOK til Verdens Reindriftsfond som skal gå til forskjellige samarbeidstiltak mellom reindriftsfolk i nord. Det er også aktuelt å gi støtte til ulike helse- og kulturtiltak over det samme programmet.

I forbindelse med WTO-avtalen er det fastsatt tollsatser for en rekke landbruksprodukter, også for reinkjøtt. I reindriftsavtalen er målpris for reinkjøtt satt til 54 kr/kg. Da det for tiden ikke er nok norsk reinkjøtt til å dekke etterspørselen innenlands, er det åpnet for import av levende rein eller hele slakt ved at tollen administrativt er satt ned til et nivå som gir en pris på importert kjøtt på nivå med norsk kjøtt for disse produktene. Ved en administrativ tollreduksjon fastsettes nivået på grunnlag av gjeldende produktpriser i aktuelle eksportland, i dette tilfellet Russland.

Russiske reinkjøttprodusenter gis på denne måten en god mulighet til å eksportere reinkjøtt til Norge innenfor eksisterende regelverk.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden nevnte i svaret sitt at Barentssamarbeidet favner vidt. Det kan vi uten videre være enige om, men det er vel et spørsmål hvor imponerende resultater man har fått av dette Barentssamarbeidet så langt. Det er imidlertid ikke mitt anliggende nå.

Mer enn én million mennesker i denne regionen lever under fattigdomsgrensen, og ikke minst er samene på Kola av dem med størst behov for gode tiltak. Bare for å være helt sikker på at jeg har forstått svaret fra landbruksministeren rett når han sier at det er åpnet for import av enten levende rein eller hele slakt: Er det da slik å forstå at bestemmelsen er tatt? Er den iverksatt allerede, eller er det noe som vil skje i den kommende tiden?

Statsråd Kåre Gjønnes: Som jeg viste til i mitt første svar, har vi et regelverk som bestemmer på hvilken måte disse tollsatsene skal reguleres, og på hvilken måte man skal åpne for at, i denne sammenhengen russisk reinkjøtt, kan komme inn til Norge. Det er utløsning av slike mekanismer ut fra det norske marked og prisnivå som gjør at man åpner for import av russisk reinkjøtt.

Jeg vil også gjerne ha føyd til at pr i dag er det ett slakteri i Russland som er godkjent av norske veterinærmyndigheter for å kunne få tilførsel av slikt kjøtt til Norge. EU har ikke godkjent noen slike slakterier i Russland. Når vi eventuelt får en veterinær EØS-avtale, vil heller ikke vår godkjenning av dette slakteriet være tilstrekkelig, det må være godkjent av EUs myndigheter. Ved inngåelse av en slik avtale vil dermed også den kanalen som i dag er åpen, faktisk bli lukket, i og med at vi ikke har godkjent dem ut fra veterinære forhold.

Siri Frost Sterri (H): Jeg forstår på statsrådens andre svar at det at det nå er åpnet for import, ikke på noen måte må ses på som en del av en økt samhandel som et ledd i Barentssamarbeidet, men at det for Norges del nærmest er en automatikk i henhold til reindriftsavtalen som er inngått. La nå det ligge.

Jeg skjønner at det mer prinsipielle spørsmålet knyttet til dette kanskje allikevel på et senere tidspunkt kan rettes til utenriksministeren, men jeg ble allikevel litt forvirret over statsrådens svar. Jeg hadde til hensikt å takke for et svært imøtekommende svar og for at problemene kanskje er løst. Men for sikkerhets skyld: Er det slik at disse forordningene allerede er iverksatt, slik at man nå har fått tilførsel av kjøtt til norske slakterier fra Kola?

Statsråd Kåre Gjønnes: Det regelverket jeg har vist til, er det gjeldende regelverket som blir praktisert over tid, alt ettersom på hvilken måte prisen på det norske markedet er i forhold til de tollsatsene som vi skal bruke i den sammenhengen. Slik sett fungerer dette ut fra de intensjonene vi har for grensehandelen, med det grensevernet vi har ved bruk av toll.

Jeg vil gjerne også tilføye helt til slutt at vi ikke må glemme at dette også har en del å gjøre med vår egen minoritetsgruppe i nord, reindriftssamene, når det gjelder den produksjonen de har innenfor reindriften. De skal kunne ta ut de målpriser som er avtalt for å sikre dem inntekt i henhold til reindriftsavtalen. Det er alle disse forholdene vi må vektlegge. Det er forholdet til både grensehandelen, Barentsprogrammet og det som vi skal ivareta der, men vi skal heller ikke glemme det ansvaret vi har for en minoritetsgruppe som reindriftssamene i vårt eget land.