Gunn-Vivian Eide (V): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsminister Odd Einar Dørum:

I de fleste store byer er det knapphet på areal til næringsutvikling og boligbygging. Særlig i sentrum av byene er arealknappheten stor, samtidig som flere og flere ønsker å bosette seg midt i det urbane sentrum. Det er dessuten et politisk mål å få mer transport over fra vei til sjø, og de fleste regionale » - og nasjonale - « havner søkes nå utbygd, ofte med sentral beliggenhet.

Hvordan kan det utvikles en nasjonal politikk for lokalisering av regionale » - og, hvis jeg kan føye det til, nasjonale - « godshavner, og vil problemstillingen bli drøftet i ny transportplan?

Statsråd Odd Einar Dørum: Svaret er utformet i samråd med fiskeriministeren, som er ansvarlig for havnespørsmål. Det er av avgjørende betydning å vurdere havnespørsmål som en integrert del av transportpolitikken selv om ansvaret er fordelt på flere aktører. Jeg vil derfor understreke det nære samarbeidet mellom Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet i disse spørsmålene. Dette er nødvendig både i forhold til arbeidet med samlet plan for transportpolitikken og for å legge til rette for en helhetlig areal- og transportpolitikk som gir grunnlag for gode og effektive valg av transportformer og hensiktsmessig arealutnyttelse.

I St.meld.nr.46 (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtransport er det lagt opp til en klassifisering av havner i nasjonale og regionale havner.

De nasjonale havnene er havner som har nasjonal betydning som knutepunkter mellom sjøverts og landverts transport, og som knutepunkt i transport til og fra utlandet. Blant disse havnene er Bergen. Det er Regjeringen som utpeker de nasjonale havnene.

De regionale havnene skal være knutepunkt for regional samferdsel og næringsaktivitet. En region kan i denne sammenheng være ett eller flere fylker eller deler av ett eller flere fylker. Det er Fiskeridepartementet som utpeker regionale havner. Det vurderes i denne sammenheng hvilken rolle de ulike havnene har for regional næringsutvikling og samferdsel. Fylkeskommunen forutsettes også å vurdere dette i plansammenheng. Dette vil inngå som grunnlag for departementets beslutning.

Det er gjennom St.meld.nr.46 (1996-1997) lagt en ramme for den statlige politikken i forhold til regionale havner, og det blir foreløpig ikke vurdert som påkrevd med endringer i denne politikken. Fiskeridepartementet vil derfor i det videre arbeidet med utpeking av regionale havner legge til grunn de prosedyrer og retningslinjer som er skissert i stortingsmeldingen. Det kan være aktuelt å komme tilbake til spørsmålet i samlet plan for transportpolitikken, samtidig som jeg vil peke på at dette er problemstillinger som vil inngå i grunnlaget for de vurderinger som skal gjøres i arbeidet med transportplanen.

På dette området er det også viktig å være oppmerksom på utvalget som Fiskeridepartementet nylig har nedsatt for å utrede problemstillinger knyttet til sammenhengen mellom havnemønster, arealbruk og bymiljø i Oslofjordregionen. Dette utvalget er i ferd med å tre i kraft nå og skal levere sin innstilling innen 1. mai neste år. Jeg har store forventninger til resultatene av dette arbeidet.

Gunn-Vivian Eide (V): Jeg takker samferdselsministeren for svaret, og jeg er veldig glad for det arbeidet som er satt i gang i Oslofjordregionen. Jeg tar det for gitt at samferdselsministeren ser at det fins tilsvarende problemstillinger i de andre storbyregionene. I Bergen er f.eks et av problemene at den nasjonale havnen utbygges i Bergen sentrum på grunn av manglende jernbanetilknytning til andre aktuelle lokaliseringsalternativer. Den problemstillingen kan trolig bare løses ved en nasjonal politikk der de ulike transportformene ses i sammenheng med byutvikling og miljø.

Mitt tilleggsspørsmål blir derfor: Vil Regjeringen ta initiativ til å overføre prinsipper fra det pågående samarbeidet i Oslofjordregionen til andre storbyregioner, og vil det bli satt i gang nye lignende prosesser i de andre byene?

Statsråd Odd Einar Dørum: De arbeidene som er satt i verk i Oslofjordregionen, har hatt en lokal og regional begrunnelse. Men det sier seg selv at de arbeider som er lagt opp, har en prinsipiell betydning som også kan være av interesse andre steder; det framgår av det mandat som utredningsarbeidet har, og som er gitt av Fiskeridepartementet. Her framgår det at en skal se på havnene i en regional sammenheng i Oslofjordregionen, opp mot transportpolitikken for øvrig, en skal se det opp mot miljøhensyn og hensynet til byutvikling i de ulike byområdene rundt fjorden. På den måten kan en si at denne utredningen forholder seg til det prinsipielle spørsmålet som er reist av representanten Eide. I hvilken form en skal dra læring av dette arbeidet og hvordan det skal overføres til andre steder, er det for tidlig å si noe om. Men jeg tror dette grepet som nå er tatt i Oslofjordregionen, bør oppfattes som et viktig initiativ.