Ivar Kristiansen (H): Jeg tillater med å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

De lobotomertes pinefulle situasjon er tidligere behandlet av Stortinget. Jeg viser til oppslag i media fra Bø i Vesterålen om den situasjon som sønn av en lobotomert er kommet i. På grunn av at han har hatt omsorgsansvar for sin mor, er skolegang avbrutt og nærmest ødelagt. Hans økonomiske situasjon er blitt ytterst vanskelig.

Hva kan og vil statsråden gjøre med den situasjonen sønnen er havnet i?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg ber om forståing for at eg ikkje kan behandla enkeltsaker som dette frå talarstolen i Stortinget. Saka er komplisert, og ulike forvaltingsorgan har ansvaret for saksbehandlinga. Men når spørsmålet no er stilt og delar av saka er kjende gjennom media, vel eg likevel å gi nokre kommentarar.

Spørsmålet frå representanten gjeld, slik eg ser det, ei todelt sak. Den eine delen gjeld pleie- og omsorgsbehovet til mora. Det er kommunen som har ansvaret for å vurdera ei slik sak og fatta vedtak om tenester. Dersom ein familie er usamd i tenestetilbodet, er det mogleg å klaga til fylkesmannen over tilbodet om sosiale tenester og til fylkeslegen over tilbodet om sjukeheim og heimesjukepleie. Departementet har vore i kontakt med fylkeslegen og fylkesmannen i Nordland og med Bø kommune. Etter det eg har fått opplyst, får mora no eit pleie- og omsorgstilbod frå kommunen som dekkjer dei behova ho har. Både fylkesmannen og fylkeslegen i Nordland vil følgja med i saka framover.

Den andre delen av spørsmålet gjeld dei økonomiske forholda for sonen. Vi har her eit tilfelle der ein son utan tvil har lagt ned mykje omsorgsarbeid ved å ta seg av mor si frå han var ung. Ein slik innsats har stor verdi. På grunn av omsorgsarbeidet slutta han tidleg på skulen. Eg har forståing for at det kan synast urimeleg at dette arbeidet har fått slike konsekvensar for han. Det finst dessverre ikkje utan vidare ordningar som gjeld denne typen saker. Eg kan ikkje vurdera om det f.eks er grunnlag for å søkja om rettferdserstatning frå staten. Det er det Billighetserstatningsutvalget som tar stilling til.

Dersom ein person som er arbeidsledig og mottar dagpengar, likevel ikkje kan syta for sitt livsopphald, er det mogleg å søkja sosialkontoret i kommunen om økonomisk støtte.

Sosialtenesta i kommunen har etter sosialtenestelova § 3-2 eit ansvar for samordning mellom ulike forvaltningsorgan som er involverte i ei sak. Eg ynskjer at dei som ber om hjelp hos sosialtenesta, skal få hjelp til å greia opp i problema sine. Sosialtenesta skal vera eit sosialt tryggleiksnett, både når det gjeld praktiske og økonomiske vanskar. Eg er kjend med at Bø kommune har tatt initiativ til eit møte for å drøfta denne saka med han det gjeld, og eg håper sjølvsagt at det òg vil innebera ei positiv oppfylging og ein betre situasjon enn denne personen tydelegvis har i dag.

Ivar Kristiansen (H): For dem som så TV2s reportasje sist lørdag fra Bø i Vesterålen, fra hjemmet til denne lobotomerte personen og om den skjebne som hennes sønn har lidd, gav det et rystende inntrykk. Når man på en slik måte får anskueliggjort at alle disse offentlige vesener som vi har i dette milliardsamfunnet, som pryder seg med velferd, til de grader har vært i stand til å svikte gjennom så mange år kan jeg overhodet ikke slå meg til ro med at statsråden i dag sier at det skal være noen flere møter. Her finnes det nok av offentlige organ som for lengst burde ha vært på banen og ryddet opp i den vanskjebne som disse personene har havnet i, som samfunnet faktisk har direkte skyld i. Jeg forventer at statsråden på en mer aktiv måte griper inn når vi ser at alle de fallskjermene vi har rundt oss, alle de vesenene vi har rundt oss, svikter, at det er noen som sitter på toppen med et ansvar og som er i stand til å rydde opp, slik at vi ikke får se at sønnen til denne personen nå blir dratt med i dragsuget - en sønn som har spart samfunnet for flere millioner kroner.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg har sett det innslaget på TV2 som Ivar Kristiansen viser til, og eg sluttar meg til hans framstilling av det inntrykket det gav. Eg er opptatt av eit ryddig regelverk som grunnlag for eit tryggleiksnett for dei som treng hjelp i ein vanskeleg situasjon. Eg er òg opptatt av ei ryddig praktisering av dette regelverket.

Eg forstår at det han her kritiserer, er praksis. Eg synest faktisk det då er rimeleg ryddig å gå tilbake til fylkesmannen og fylkeslegen i Nordland og til Bø kommune for å sikra at dei tek vare på det ansvaret dei har overfor denne personen. Eg har så langt erfart at det er dei no godt i gang med å gjera.

Ivar Kristiansen (H): Jeg forventer ikke at statsråden skal kjenne alle enkeltsaker og enkeltskjebner i landet, men også statsråden har fått anskueliggjort at vi her ikke trenger mer dokumentasjon, vi trenger ikke flere regler, for vi har massevis av regler her i landet som sier hvordan de forskjellige som sitter med ansvaret - fra kommune til fylke, fra fylkeslegen og oppover - skal håndtere et tilfelle som dette, når det dukker opp.

Når vi ser hvordan de lobotomertes situasjon er blitt på grunn av at dette er en gruppe som ikke er i stand til selv å ivareta sine interesser, er jeg redd for at den erstatning de har fått utbetalt, i stor grad har havnet hos advokater. Og når man ser hvordan regelverket praktiseres, kan man ikke lenger godta kelnerspråket, at det ikke er mitt bord. For det er slik det praktiseres i det offentlige i dag når det gjelder disse enkeltindividenes skjebne.

Mitt siste spørsmål blir: Vil statsråden nå ta initiativ eller vil hun ikke ta initiativ til å gå tilbake til fylkeslegen i Nordland som sitter med det overordnede ansvaret i forhold til kommunen, når begge disse partene beviselig har sviktet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Representanten Ivar Kristiansen gav i sitt fyrste innlegg uttrykk for - om eg får sitera litt fritt - at det hadde vore massevis av møte, og at det var møte nok. Eg er samd i at det som her er naudsynt, er så ryddige kanalar som mogleg. Mitt inntrykk av denne saka så langt er likevel at det som det no er særleg behov for, er ansikt til ansikt-kontakt mellom den personen som her er omtala som sonen, og Bø kommune representert ved sosialkontoret.

Til Kristiansens tilleggsspørsmål om initiativ, vil eg svara: Det er allereie kontakt, som eg sa i mitt fyrste innlegg, mellom departementet og fylkeslegen og fylkesmannen i Nordland.