Bjørn Hernæs (H): På vegne av Kristin Krohn Devold vil jeg gjerne få lov å stille følgende spørsmål til justisministeren:

I spørretimen 4. juni 1997 svarte daværende justisminister Valla på spørsmål om en politiinformant som var omtalt i VG 25. mai 1997. Det ble opplyst at vedkommende hadde fått tilbud om hjelp til å skaffe seg ny identitet, ny bolig og nytt arbeid.

Kan justisministeren bekrefte at disse tiltakene har blitt iverksatt for å verne vedkommende, og dersom nei, vil justisministeren ta initiativ for å sikre at tilbud i tråd med svaret av 4. juni 1997 vil bli gitt?

Statsråd Aud-Inger Aure: Vitne- eller kildebeskyttelse er et begrep som omfatter en rekke tiltak, bl.a hvordan vitnet eller kilden kan få hjelp av politiet til å få ny identitet og relokalisering. Dette innebærer at politiet kan tilby bistand til å skaffe bolig og arbeid, kontantstøtte til livsopphold i overgangsperioder, hjelp ved skifte av identitet osv. Når det gjelder den konkrete saken, har jeg vært i kontakt med Oslo politikammer, som bekrefter at vedkommende kilde er tilbudt hjelp av forskjellig karakter. Av hensyn til angjeldende person ønsker jeg ikke offentlig å kommentere de konkrete hjelpetiltak i denne saken. Men på bakgrunn av de opplysninger jeg har mottatt fra politiet, legger jeg til grunn at vedkommende kilde har fått et tilfredsstillende tilbud innenfor de rammer norsk lovgivning gir, med sikte på å skaffe seg en ny identitet og en beskyttet tilværelse. Vedkommende kilde har imidlertid ikke ønsket å benytte seg av de hjelpetiltak som politiet har tilbudt ham, og disse tiltakene er derfor ikke blitt iverksatt.

Bjørn Hernæs (H): Jeg takker statsråden for svaret, som var praktisk talt identisk med det svaret som daværende justisminister Valla gav i Stortinget for nesten et år siden.

Jeg har lyst til å minne om at den type mennesker vi nå snakker om, utfører et usedvanlig verdifullt arbeid for det norske samfunnet, og de gjør det med risiko for sitt eget liv, sin egen helse og faktisk også med tilsvarende risiko for sin familie. Det at vedkommende har fått et tilbud som er tilfredsstillende, benekter vedkommende selv. Jeg blir nødt til å spørre statsråden: Hvis det er gitt et tilbud som vedkommende ikke finner å kunne akseptere, har statsråden gjort seg noen forestillinger om eller undersøkt hva årsaken til dette kan være? Og hva vil statsråden gjøre for at identiteten kan sikres, at tryggheten for vedkommende kan sikres, og ikke minst at tryggheten for folk som skal påta seg tilsvarende jobb for samfunnet senere, sikres?

Presidenten: Presidenten vil nok være litt tilbakeholden med hensyn til at man går inn i saksbehandlingsrutiner her fra Stortingets talerstol, men ordet er Aud-Inger Aures.

Statsråd Aud-Inger Aure: Som presidenten selv var inne på, går det en grense for hva jeg kan opplyse fra denne talerstol. Men jeg må innrømme at selv om politiet og Justisdepartementet ser dette arbeidet som veldig viktig og gjerne vil bidra, kan vi ikke tvinge på en person en ny identitet når han ikke ønsker det. Jeg har vært i kontakt med en politiavdelingssjef ved Oslo politikammer som kjenner angjeldende person og sak meget godt. Han bekrefter at det i mai 1997 var et møte mellom denne kilden og sosialkontoret, politiet og en statsadvokat. Kilden ble tilbudt psykologsamtaler, attføring og arbeidstrening, hjelp til etablering av både bopel og arbeid i en overgangsperiode i den byen han selv måtte velge, kontantstøtte til livsopphold i overgangsperioden og samarbeid med lokalt sosialkontor.

Når det gjelder skifte av identitet, er det neppe noe problem i dag. Det kan vedkommende selv ta initiativ til. Det har denne kilden gjort en gang før, så det er intet som tilsier at Justisdepartementet ikke har oppfylt alt det denne kilden har ønsket.

Bjørn Hernæs (H): Det ligger i sakens natur at statsråden, jeg selv og mange andre er i samme båt i og med at man her ikke kan røpe identiteten og være konkret i de spørsmålene som stilles, og for så vidt også i de svarene som blir gitt.

Jeg skal velge en litt annen måte å se det på. Vi får i første omgang i hvert fall se bort fra den enkeltpersonen som vi snakker om. Det som er viktigere, er hvordan vi skal kunne sikre anonymitet for fremtiden, og da har vi jo behandlingen i Metodeutvalget. Da blir mitt konkrete spørsmål: Kan vi vente mer konkrete tiltak for å løse problemer i den forbindelse?

Statsråd Aud-Inger Aure: Det er svært viktig at vi sikrer anonymitet og sørger for sikkerhet for slike kilder som det her er snakk om, men det kommer på den andre siden gjerne i konflikt med spørsmålet om åpenhet og offentlighet. Det jeg i hvert fall skal love, er at de spørsmålene som reiser seg i den type saker som den vi her behandler, skal få full oppmerksomhet, og Stortinget skal få anledning til å gi uttrykk for sine prioriteringer i den type saker.