Einar Olav Skogholt (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Det er konstruert miljøutstyr som gjør at lastebilmotorer avgir renere utslipp enn den luften motoren suger inn i belastede byområder.

Hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å gjøre det økonomisk mulig for lastebilnæringa å anskaffe lastebiler med ovennevnte miljøvennlig utstyr?

Statsråd Gudmund Restad: Det er i dag ingen avgifter knyttet til anskaffelse av lastebiler. Lastebiler ilegges kun avgifter i forbindelse med eie og bruk av kjøretøyet. Alle lastebiler over 12 tonn ilegges en vektårsavgift som er gradert etter antall aksler og etter vekt. I tillegg må det betales en ekstra avgift dersom kjøretøyet skal trekke tilhenger. Bruken av kjøretøyet avgiftslegges gjennom drivstoffavgiftene. Det kan synes mest hensiktsmessig å vurdere avgiftene på eie av kjøretøyet dersom en skulle fremme mer miljøvennlig utstyr i lastebiler.

Jeg vil i denne forbindelse vise til at en interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert problemstillinger knyttet til samlet avgiftslegging av tunge kjøretøy. Arbeidsgruppen har bl.a foreslått at det innføres en miljødifferensiert årsavgift for alle kjøretøy over 3,5 tonn, og at differensieringen knyttes til hvilke utslippskrav kjøretøyet tilfredsstiller. Differensieringen kan baseres på EUs utslippskrav, EURO I og EURO II, og eventuelt også på kommende EURO III. En årsavgift som er differensiert etter utslippskrav, vil motivere til anskaffelse av lastebiler som oppfyller de strengeste kravene.

Regjeringen vil komme med en foreløpig vurdering av avgiftene på tunge kjøretøy i forbindelse med proposisjonen om grønne skatter, som skal legges fram i løpet av april. Eventuelle endringer i avgiftssystemet for tunge kjøretøy vil kreve en nærmere vurdering, bl.a med utgangspunkt i høringsuttalelsene til arbeidsgruppens rapport. Regjeringen tar sikte på å komme med en nærmere vurdering av dette i budsjettet for 1999.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg takker statsråden for et positivt svar. Ingen kan bestride at veitransporten forurenser, for halvparten av lastebilene i Norge er eldre enn elleve år. Høy avgiftsbelastning og stram økonomi på grunn av ugunstige rammevilkår sinker og hindrer miljøutviklingen. Dersom myndighetene legger til rette for en raskere utskifting til miljøvennlige biler, vil utslippene om ti år være redusert med ca 70 %. Lastebilnæringen i Norge må følge EUs regelverk, men har ikke like konkurransevilkår som de EU-land de konkurrerer med, f.eks Nederland og Danmark.

Lastebilnæringen klager bl.a over høye dieselavgifter. Næringens driftsinntekter setter ikke lastebilnæringen i stand til å investere i miljøvennlige motorer og annet miljøvennlig utstyr. Vil statsråden vurdere å redusere dieselavgiftene?

Statsråd Gudmund Restad: Det er nok riktig som representanten Skogholt påpeker, at drivstoffavgifter varierer noe, og at avgiftene i Norge er relativt høye i forhold til i andre land. Men jeg kan ikke være enig i at det medfører at norske transportører diskrimineres i forhold til utlendinger. Når norske lastebiler kjører i utlandet, fyller de selvsagt drivstoff i utlandet til samme pris som utlendinger, og når utlendinger kommer til Norge, er de i samme situasjon. De må fylle drivstoff med norske avgifter her til lands. Skal man bringe med seg drivstoff over grensen, er jo mulighetene de samme enten man er eier av en utenlandsregistrert eller norskregistrert lastebil.

Det er et problem at dieselavgiftene, tross det nivået de ligger på i dag, faktisk er noe lavere enn avgiftene på bensin. Jeg kan derfor ikke uten videre se at en reduksjon av dieselavgiftene er nær forestående, men dette er jo et spørsmål som Stortinget til sjuende og sist tar stilling til.