Arvid Falch (TF): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gir vanligvis eksportkreditt ved eksport av diverse produkter. Garantien gjelder som sikkerhet for oppgjør på visse betingelser. Nå viser det seg at det er meget vanskelig å oppnå GIEK-garantier ved eksport av fisk til Russland, mens det ved eksport til Baltikum går greit. Fiskeindustrien eksporterer store mengder til Russland, og GIEKs engasjement er påkrevd slik at fiskeeksportører stiller likt.

Hva vil statsråden gjøre for å rette opp i denne ulikheten?

Statsråd Lars Sponheim: Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, GIEK, er åpen for å gi garantier på Nordvest-Russland og Baltikum under den særskilte garantiordningen for investeringer i og eksport til SUS-landene og Baltikum, kalt SUS/Baltikum-ordningen.

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet i 1992. Hovedregelen under ordningen er krav om motgaranti fra mottakerlandenes sentralmyndigheter. Ordningen ble i 1995 myket opp ved at GIEK som en prøveordning ble gitt muligheten til å akseptere visse spesifiserte alternative sikkerheter på mottakersiden, der de fleste som følge av den høye risikoen i området forutsetter belastning av et risikoavsetningsfond. Prøveordningen ble geografisk begrenset til Nordvest-Russland og de baltiske land. Størrelsen på risikoavsetningsfondet har effektivt begrenset volumet av garantivirksomheten under ordningen. Det har vist seg at SUS/Baltikum-ordningen ikke fungerer som forutsatt, verken den opprinnelige ordningen eller den særskilte prøveordningen. GIEK har ikke fått tilbud om statlig motgaranti på mottakersiden. Det har vært gitt enkelte garantier mot alternative sikkerheter under den særskilte prøveordningen.

Representanten Falch viser i sitt spørsmål til at det er enklere å få garantier for eksport av norsk fisk til Baltikum enn ved eksport til Nordvest-Russland. Dette er riktig, og har sin bakgrunn i ulikt risikonivå i de to områdene. I Baltikum har GIEK i enkelte tilfeller kunnet ta risiko på eksportleveranser under sin alminnelige garantiordning, noe som indikerer en positiv økonomisk og risikomessig utvikling i dette området. I Nordvest-Russland derimot er risikoen fortsatt meget høy. Det har i tillegg vist seg vanskelig å fastslå godheten av tilbudte sikkerheter på mottakersiden, som fylkesmannsgaranti, som følge av uryddige kompetanseforhold mellom lokale og sentrale myndigheter.

Det er annonsert at en ønsker å endre SUS/Baltikum-ordningen i mer fleksibel retning. I første rekke vurderes det å oppheve de fastlagte kravene til sikkerheter på mottakersiden. Dette vil sette GIEK i stand til å vurdere alle typer slike sikkerheter, og kan trolig åpne for flere garantier for norsk eksport til Nordvest-Russland, også for fisk. På grunn av den høye risikoen i området forutsetter dette årlige bevilgninger fra Stortinget til risikoavsetningsfondet på et nivå som sikrer ønsket aktivitet under ordningen.

Arvid Falch (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi er på linje når det gjelder risikomomentet i Nordvest-Russland, men det er ikke fyllestgjørende nok når dette garantifondet ennå ikke er etablert. Hva vil statsråden gjøre nå for at dette eventuelt kan komme med i budsjettet, slik at vi får opphevet ulikheten?

Jeg er klar over at når det gjelder eksport til Baltikum, går det stort sett greit. Men normalt går det til det samme markedet; det er bare en slags reeksport som skjer der. Sett i sammenheng med Barentssamarbeidet, vil det være av stor viktighet spesielt for Nord-Norge å komme på banen her.

Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg er helt enig med representanten Falch - jeg skulle ønske at disse ordningene hadde fungert. Det gjør de ikke for Nordvest-Russland. Problemet har jo vært, som jeg sa i mitt svar, at det er vanskelig å få de nødvendige motgarantier, og vi leter nå etter andre og mer fleksible måter å skaffe oss i det minste tilfredsstillende garantier på. Uansett vil vi nok i en slik situasjon måtte ta en høyere risiko fra norsk side for å få opp denne eksporten og få dette til å fungere, men det må i så fall Stortinget være villig til å være med på.

Vi arbeider nå i departementet med å se om vi klarer å finne en tilfredsstillende ordning som også ligger innenfor akseptable kostnadsnivåer. Men jeg tror nok vi må innrømme at går vi vekk fra hovedprinsippet her om en statlig, en sentral, motgaranti, og ser etter andre måter å sikre denne eksportkreditten på, må vi nok også være forberedt på å kunne ta noe høyere tap, og det vil i så fall kreve høyere bevilgninger. Så får vi håpe at forholdene i Russland etter hvert blir slik at vi kan bruke vanlige, vestlige sikkerhetsordninger, som ennå ikke er etablert.