Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

I et høringsutkast om retningslinjer for håndtering av aborterte fostre foreslås å gravlegge alle fostre eller alt abortmateriale, uavhengig av alder eller om aborten er spontan eller framprovosert.

Hva er bakgrunnen for et slikt forslag?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den daværende regjering oppnevnte i 1993 en arbeidsgruppe for å utrede spørsmålet om bruk av celler og vev fra aborterte fostre. Arbeidsgruppen pekte på at det i dag ikke finnes bestemmelser for hvordan sykehusene skal håndtere aborterte fostre eller vev fra disse.

Ved provoserte aborter før tolvte uke er fosteret som oftest ikke intakt. Ved de fleste sykehus blir dette abortmaterialet behandlet på samme måte som øvrig biologisk materiale. Det er opp til sykehuseier å finne fram til metoder for forsvarlig håndtering av dette.

Intakte fostre etter spontane eller provoserte aborter etter tolvte uke vil ved de fleste sykehus bli sendt til avdeling for patologi for undersøkelse. Fosteret blir deretter lagt i en fellesgrav for dødfødte barn og fostre, hvis foreldrene selv ikke ønsker å ta hånd om gravleggingen.

Arbeidsgruppen pekte på at abortere fostre blir håndtert på svært ulike måter, og mente at hvordan et abortert foster, eller deler av dette, tas hånd om, bør vies oppmerksomhet. Dette forhold berører etter arbeidsgruppens syn ikke bare provoserte aborter, men også spontane aborter. Arbeidsgruppen understreket at det må sikres verdige rutiner både ved behandling av aborterte fostre og ved behandling av vev.

Arbeidsgruppens innstilling er offentliggjort i NOU 1994:22, som var på bred høring. Prinsipper for regulering av celler og vev fra aborterte fostre ble lagt fram av den tidligere regjering i kapittel 12 i St.meld.nr.16 (1995-1996), Om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd mv. Et sammendrag av høringsuttalelsene ble gitt som trykt vedlegg til meldingen. Den daværende arbeiderpartiregjering konkluderte slik i nevnte stortingsmelding vedrørende håndtering av aborterte fostre:

Ved transplantasjoner av organer fra avdøde personer, blir dette utført med respekt for den avdøde. Selv om et abortert foster ikke vil være intakt, må også abortmaterialet få en respektfull og likeartet behandling ved uttak av fosterceller. Det finnes i dag ikke regler for hvordan man skal forholde seg til slikt materiale. Statens helsetilsyn vil utarbeide retningslinjer for dette.

Så langt den daværende arbeiderpartiregjering.

Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd av 7. juni 1996 nr 32 § 6 første ledd fastslår at dødfødte barn har rett til egen grav i den kommunen moren er bosatt. Gravferdsloven setter ingen grense nedad for når fostre skal regnes som dødfødte barn og ha rett til egen grav.

Sosial- og helsedepartementet gav i brev av 17. juni 1996 Statens helsetilsyn i oppdrag å utarbeide retningslinjer som sikrer respektfull og likeartet håndtering av alt abortmateriale, både ved spontane og provoserte aborter, og ved intakte og ikke intakte fostre. Retningslinjene vil kun håndtere fostre og vev av fostre etter en abort basert på gjeldende lov om svangerskapsavbrudd. Statens helsetilsyn oppnevnte en prosjektgruppe for å utarbeide forslag til retningslinjer. Et utkast ble sendt på høring bl.a til landets somatiske sykehus, fylkeskommuner samt en rekke kirkelige og andre trossamfunn 26. januar i år. Høringsfristen er satt til 20. april. De endelige retningslinjer vil bli fastsatt av departementet etter en vurdering av høringsuttalelsene.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Aller først: Jeg har merket meg at statsråden viser til disse to dokumentene NOU 1994:22 og St.meld.nr.16 (1995-1996), og han siterte fra det siste. Men det sitatet statsråden kommer med fra Stortingets talerstol, er tatt fra et kapittel som ikke dreier seg om gravlegging av fostre, men om bruk av celler og vev fra fostre i forskningsøyemed. Det har i denne meldingen altså ikke vært drøftet noe annet enn det når det gjelder behandling av fostre.

Vi har i dag en lov om selvbestemt abort før graviditetens tolvte uke. Det må tilsi at abortmaterialet fra provoserte aborter før tolvte uke ikke sidestilles med dødfødte barn, eller for den saks skyld eldre fostre. Når det gjelder mødre som mister et barn sent i svangerskapet, eller for den saks skyld tar en framprovosert abort fordi fosteret er defekt, er det klart vi må respektere at de ønsker gravlegging, men ikke at man sidestiller dette med materiale fra tidlig aborterte fostre.

Jeg vil faktisk be om at helseministeren begynner på nytt igjen når det gjelder retningslinjer for håndtering av abortmaterialet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil fastholde at det jeg siterte fra nevnte stortingsmelding, har å gjøre med en respektfull og likeartet behandling ved uttak av abortmaterialet.

Jeg vil i denne omgang begrense meg til å vise til at vi her står overfor et initiativ fra den daværende arbeiderpartistatsråd. Det er svaret mitt på bakgrunnen for hvorfor dette forslaget er utarbeidet, og hvorfor det er sendt på høring.

Denne statsråden har ikke tatt stilling til spørsmålet om retningslinjene. Det synes jeg det er riktig å gjøre når høringsrunden er over. Det er den 20. april. Da vil jeg på bred basis vurdere retningslinjene og høringsuttalelsene, før jeg tar stilling til hva som skal skje videre med saken.