Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne få stille helseministeren følgende spørsmål:

Ifølge Statens legemiddelkontroll er det ikke tillatt å reklamere med at halstabletter, kapsler eller miksturer hjelper mot « sår hals, irritert hals eller vond hals », samt « forstoppelse, diaré, hard mage eller løs mage », da dette anses som medisinske påstander.

Mener helseministeren at det er fornuftig at slike produkter ikke skal kunne informere om slike enkle anvendelsesområder, samtidig som eksempelvis norske melkeprodukter kan annonseres med at de hjelper for fordøyelsen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Bestemmelsen i legemiddelloven § 20 uttrykker at:

Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at en vare som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.

§ 20 gjelder for « en vare som ikke er legemiddel ». Virkeområdet begrenser seg ikke til legemiddelliknende produkter som tabletter, kapsler og miksturer, men gjelder generelt for produkter som ikke er godkjent som legemidler. Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor melkeprodukter, og det vil være i strid med bestemmelsen å anbefale slike produkter ved « forstoppelse, diaré, hard mage eller løs mage ».

Statens legemiddelkontroll anser utsagnet « godt for fordøyelsen » for ikke å rammes av legemiddelloven § 20. Bestemmelsens ordlyd er svært vid, og rent språklig lar det seg hevde at også utsagnet « godt for fordøyelsen » er omfattet av regelen. Det vil imidlertid gi lite rimelige resultater dersom § 20 skulle tolkes så strengt etter sin ordlyd. Utenfor bestemmelsens kjerneområde vil det være en gråsone der det blir mer usikkert hvorvidt et utsagn bør anses for å omfattes av regelen. Hensynet til forutberegnelighet taler for at man i et slikt tilfelle søker å trekke opp klare grenser for bestemmelsen. Statens legemiddelkontroll har på denne bakgrunn valgt å godta utsagnet « godt for » når det brukes sammen med et friskt organ eller en frisk kroppslig funksjon. Man kan derfor i markedsføringen av en vare som ikke er legemiddel, eksempelvis benytte påstander som « godt for hjertet », « godt for halsen » eller « godt for fordøyelsen ». Derimot godtar man ikke påstanden om at disse produktene « hjelper for » spesielle symptomer på sykdom.

En av de uheldige sidene ved markedsføring der produkter påstås å hjelpe mot en rekke ulike plager, er at forbrukerne kjøper produktene i uberettiget håp om å oppnå den påståtte virkning. Et viktig hensyn bak regelen er derfor å beskytte forbrukerne mot å kjøpe produkter som utgis for å ha en virkning som ikke er tilstrekkelig dokumentert. På denne måten kan en hindre at vedkommende blir skuffet når den forventede virkning ikke inntreffer, eller at bruk av produkter er til hinder for eventuell konsultasjon og behandling hos lege.

Departementet mottar fra tid til annen signaler om at mange finner § 20 i legemiddelloven å være for streng. Departementet vil derfor se nærmere på bestemmelsen i lys av dette.

Jan Simonsen (Frp): Mitt tenkte tilleggsspørsmål forsvant som dugg for solen med statsrådens siste setning. Han er altså villig til å se nærmere på om ikke Statens legemiddelkontroll nå fortolker lovverket for strengt og etter min mening nærmest parodisk når man forbyr at det for et produkt som « Kongen av Danmark » - som jeg kjøper når jeg har vondt i halsen - reklameres med at det hjelper for sår hals. Jeg håper at man nå kan få et regelverk som er i overensstemmelse med alminnelig sunn fornuft, og som tar hensyn til at forbrukerne faktisk er selvstendige, tenkende mennesker.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kjenner meg overbevist om at lovgiver neppe har ment at § 20 i legemiddelloven skulle hindre representanten Simonsen, eller for så vidt andre som måtte sverge til nevnte produkt, å innta det under nærmere gitte omstendigheter. Men jeg synes det er god grunn til - i lys av utviklingen i markedet på dette området - å vurdere ikke først og fremst fortolkningen, for den har jeg i og for seg ikke rettet noen kritikk mot, men om bestemmelsen i § 20, slik den lyder i loven, er hensiktsmessig utformet. Det vil vi som sagt sette i gang en vurdering av.