Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Oppslag kan tyde på at det etter krigen ble begått handlinger overfor barn av tyske foreldre som hverken var i overensstemmelse med norsk lov eller alminnelig sømmelighet. Innstillingen fra det såkalte Krigsbarnutvalget ble heller aldri behandlet. Det er også reist tvil om erstatningsspørsmålet ble rettmessig håndtert. Av hensyn til dem det angår, på begge sider, bør det ryddes opp i eventuelle uregelmessigheter.

Hva vil statsråden foreta seg?

Statsråd Aud-Inger Aure: Justisdepartementet er kjent med presseoppslagene de siste ukene om krigsbarnas skjebne. Justisdepartementet fikk den 17. mars 1998 inn kopi av brev av 14. mars 1998 til statsministeren fra Landsforeningen Rettferd for taperne om saken. Videre har Justisdepartementet fått eget brev av 26. mars 1998 fra Landsforeningen Rettferd for taperne om samme sak. På grunn av sakens karakter og det faktum at dette gjelder forhold noe tilbake i tid, vil det trolig ta noe tid også før de faktiske forhold blir avklart.

På bakgrunn av de undersøkelser som er foretatt til nå, har Justisdepartementet ingen opplysninger om saksforholdet. Jeg har imidlertid notert at Sosialdepartementet i sin tid forestod utredning og lovforslag som gjelder erstatningsspørsmålet.

Når det gjelder hvorvidt erstatningsspørsmålet etter krigen ble rettmessig håndtert, må man se på forholdene rundt forhandlingene som ledet fram til avtalen av 7. august 1959 mellom Norge og Forbundsrepublikken Tyskland om ytelser til fordel for norske statsborgere som er blitt rammet av nasjonalsosialistiske forfølgelsestiltak.

Utenriksdepartementet har opplyst at det har gjort undersøkelser med hensyn til om det skulle være gitt noen erstatning til barn av tyske soldater, altså krigsbarn, men har ikke funnet at en slik erstatning er gitt. Henvendelsen fra krigsbarna til Utenriksdepartementet kan muligens skyldes en misforståelse i forhold til hvem som er omfattet av avtalen med Tyskland. Av avtalens artikkel 1 fremgår at den erstatning som Tyskland betalte, skulle være til fordel for de norske statsborgere som på grunn av rase, tro eller verdensanskuelse er blitt rammet av nasjonalsosialistiske forfølgelsestiltak.

Jeg vil for øvrig orientere om at Stortingets Billighetserstatningsutvalg flere ganger har hatt søknader fra tyskerbarn til behandling, hvorav noen også har vært behandlet som klagesaker i Stortinget. Et viktig vedtak fremgår av sak nr. 13, inntatt i St.prp.nr.18 (1994-1995) og Innst.S.nr.92 (1994-1995):

NN, født i 1944, søkte om billighetserstatning etter at han hadde fått ødelagt barndommen sin på grunn av mobbing fordi faren hans var tysk soldat. Søkeren mente at myndighetenes holdning til barn av tyske fedre legitimerte mobbingen. Søkeren anket vedtaket. Justiskomiteen anbefalte at anken ikke skulle tas til følge, noe Stortinget sluttet seg til.

Men som tidligere nevnt, vil Regjeringen fortsette arbeidet med å avklare de faktiske forhold.

Bjørn Hernæs (H): Nettopp fordi denne saken dreier seg om barn og den behandlingen de fikk i en situasjon som var unormal i Norge, synes jeg det er desto mer som taler for at vi må gjøre alt som samfunn for én gang for alle og få ryddet opp i de uklarheter som måtte finnes. Derfor hadde jeg håpet at statsråden ville gått noe lenger i å foreskrive hva hun vil foreta seg i saken.

For å si det slik: Det er vanskelig for meg å forstå at vi kommer utenom en offentlig gransking rundt disse spørsmålene. Og jeg har lyst til å legge til én ting til: Erstatninger til dem det angår, kan bare bli et plaster på såret. Men av hensyn til oss selv, det norske samfunn, og alt det vi stod for og kjempet for i den konflikten som ligger som bakgrunn for den behandlingen disse barna eventuelt fikk, er vi nødt til å få ryddet opp i disse spørsmålene én gang for alle. Det bør ikke hefte ved det norske samfunnet at det er begått ting som er slik at vi ikke kan se hverandre i øynene etter hvert som årene går.

Jeg vil oppfordre statsråden til å svare på dette: Kan statsråden tenke seg en offentlig gransking rundt disse spørsmålene?

Statsråd Aud-Inger Aure: I likhet med representanten Hernæs har jeg den oppfatningen at hvis det er skjedd ting her som var feilaktige i forhold til erstatningene, og det er skjedd de overgrep som det nå er kommet fram opplysninger om i media, er det grunn for det norske samfunn til å ta et oppgjør med dette. Hvilken måte det skal kunne skje på, kan jeg selvfølgelig ikke forskuttere. Alderen på disse sakene og omstendighetene som har vært i ettertid, og det at det også har vært flere inne i bildet med et ansvar her, gjør at vi nok må få bruke noe lengre tid.

Men jeg vil gjerne understreke det jeg avsluttet med, at Regjeringen vil fortsette dette arbeidet for å få avklaring av hva som har skjedd, og så ta stilling til hva oppfølgingen blir.