Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

Svein-Erik Lamark har i en rekke intervjuer hevdet at en viktig årsak for at han gav VG opplysninger om saken på et tidlig tidspunkt var at han fryktet for sin egen sikkerhet. At VG visste om saken, blir av Lamark betegnet som en slags « livsforsikring ». Videre har han gitt klart uttrykk for at han ikke stolte på at POT ville gjøre sitt ytterste for å beskytte ham.

Har ikke POT gode nok sikringsopplegg for sine agenter og informanter slik at denne formen for « livsforsikring » burde være unødvendig?

Statsråd Aud-Inger Aure: Sikkerheten til Svein-Erik Lamark ble under operasjonen fortløpende vurdert ved Overvåkingssentralen og ble bl.a behandlet ved to anledninger i Overvåkingssentralens operasjonssikkerhetsutvalg. Overvåkingssjefen vurderte det slik at risikoen ikke var stor for at det skulle tilstøte Lamark noe ved en eventuell avsløring, slik at Lamarks videre arbeid og reisevirksomhet derfor burde innstilles.

Med bakgrunn i den aktuelle saken opplyser overvåkingssjefen at det vil bli iverksatt et arbeid med sikte på en grundig gjennomgang av alle sider vedrørende sikkerheten til POTs informanter. Jeg tiltrer denne gjennomgangen og forutsetter at arbeidet gis den nødvendige prioritet.

Inge Myrvoll (SV): Den type oppgaver er nok av en veldig spesiell karakter, og jeg ser ikke bort fra at de som har den type oppgaver, kan ha en følelse av ubehagelighet mellom skulderbladene. Men informasjonene blir nokså motstridende av og til, og når man vet at POT kjente til kontakten med Verdens Gang, går jeg ut fra at man også kjente til at det var et motiv for den kontakten. Lamark har framstilt det slik at motivet var at han var redd for sitt liv, han var redd for hva som kunne skje med ham under prosessen. Har POT underveis i denne prosessen - ikke bare i en oppsummering - vurdert Lamarks kontakt med Verdens Gang, slik at de overfor ham på et tidligere tidspunkt kunne ha bekreftet at den type kontakt ikke var nødvendig?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg vil minne om at det at POT kjente til at redaktøren i VG og Lamark kjente hverandre, ikke gav grunn til mistanke til den tette kontakten som var mellom dem. Lamark hadde en stor omgangs- og bekjentskapskrets, og det at han kjente en person, gav ingen signaler om det som i ettertid kom som en overraskelse på både POT og Justisdepartementet. Det var overhodet ingen signaler som tilsa at Lamark følte behov for ekstra beskyttelse. Jeg sa i svaret mitt at POT hadde vurdert dette gjentatte ganger, og at man hadde hatt det oppe i Operasjonssikkerhetsutvalget. Men det går an å bli bedre på saker som man ikke har vært borti før. Når POT selv foreslår en gjennomgang av spørsmål som har dukket opp i kjølvannet av denne saken, som spørsmålet om sikkerhet og den type ting, tiltrer jeg det, som jeg sa, og vi vil få gjennomført det med nødvendig prioritet.