Stortinget - Møte onsdag den 1. april 1998
Spørsmål 15
Bjørnar Olsen (A): Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål:
Norsk lov og også arbeidsmiljøloven gjelder som kjent på Svalbard og i det russiske gruvesamfunnet Barentsburg.
Hva er da bakgrunnen for at de etterlatte etter gruveulykken i Barentsburg ikke får erstatning i tråd med norsk lov?
Statsråd Aud-Inger Aure: Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 er grunnlaget for norsk myndighetsutøvelse på Svalbard. Norske myndigheter har i utgangspunktet samme lovgivningsmyndighet på Svalbard som ellers i riket, men Svalbardtraktaten oppstiller visse vilkår for hvordan denne myndigheten skal utøves. Praktiske og folkerettslige forhold har derfor ført til at ikke alle lover og forskrifter som vedtas, automatisk blir gjort gjeldende for Svalbard.
Hvorvidt de etterlate etter gruveulykken i Barentsburg har rett til erstatning etter norske erstatningsregler, vil således være avhengig av hvilke erstatningsregler som er gitt anvendelse på Svalbard, og de nærmere vilkår for erstatning i den aktuelle lovgivningen. Lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard bestemmer i § 2 at norsk privatrett, strafferett og prosessrett automatisk skal gjelde på Svalbard. Andre lover gjelder bare når dette er særskilt bestemt av Kongen. Etter Svalbardloven § 3 skal imidlertid lovene om arbeidervern og arbeidstvister gjelde for Svalbard med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold. En rekke offentligrettslige lover og forskrifter er gitt anvendelse for Svalbard etter en konkret vurdering av bl.a behovet for regulering og iakttagelsen av Svalbardtraktatens forpliktelser.
Justisdepartementet har ikke drøftet de etterlattes rett til erstatning etter norsk lov generelt. Det er kun retten til kompensasjon etter yrkesskadeforsikringslovens regler som er vurdert. Det vil her føre for langt å gå nærmere inn på alle vilkårene i yrkesskadeforsikringsloven. Det kan likevel opplyses at retten til yrkesskadeforsikring knyttes opp mot arbeidsgiverens plikt til å betale arbeidsgiveravgift, som igjen er avhengig av at arbeidstakeren er trygdet etter folketrygdloven. Russiske og ukrainske arbeidstakere i den russiske gruvevirksomheten på Svalbard er ikke trygdet etter reglene i folketrygdloven. Det er dermed ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift for dem, og etter Justisdepartementets syn er de da heller ikke omfattet av yrkesskadeforsikringsloven. Det må imidlertid understrekes at Justisdepartementet ikke har myndighet til å avgjøre krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. En eventuell tvist om rettigheter etter denne loven for ansatte i den russiske gruvevirksomheten på Svalbard hører under domstolene.
Når det gjelder andre aktuelle erstatningsgrunnlag, kan det imidlertid opplyses at alminnelige erstatningsrettslige regler antas å gjelde for Svalbard, da dette er privatrett som automatisk også vil gjelde for Svalbard etter Svalbardloven § 2. Juridisk avdeling i LO har også tatt opp spørsmål om arbeidsgiverens plikt til å betale erstatning til etterlatte etter gruveulykken i Barentsburg etter reglene om arbeidsvern i Bergverksordningen for Svalbard fastsatt ved kgl.res av 7. august 1925. Dette spørsmålet utredes for tiden av Sosial- og helsedepartementet, og jeg kan i dag ikke foregripe resultatet av denne vurdering.
Bjørnar Olsen (A): La meg takke statsråden for svaret.
Jeg tror det kan være nødvendig i lys av den utredningen som statsråden nå peker på er underveis, å gjøre oppmerksom på at loven egentlig gir ganske sterke føringer på hvordan Svalbard-samfunnet og bergverksdriften på Svalbard skal håndteres. På den bakgrunn vil jeg vise til § 32 og § 33 i Bergverksordningen for Svalbard. I § 32 står det:
Blir en arbeider under utførelsen av sin virksomhet rammet av en ulykke som ikke skyldes forsett hos den forulykkede, påhviler det arbeidsgiveren, ... forpliktelser, en plikt til å betale den forulykkede, eller i tilfelle av dødsfall hans efterlatte, skadeserstatning efter nærmere regler som fastsettes av Kongen.
I § 33 står det:
Arbeidsgiveren skal overfor vedkommende departement gjennem bankgaranti, forsikring eller på annen måte stille betryggende sikkerhet for arbeidernes fordringer.
På den bakgrunn vil det vel være naturlig at en ved gjennomgangen av dette spørsmålet også vurderer slike forpliktelser i forhold til de russiske gruvesamfunnene at en iallfall sørger for at det for ettertiden blir forsikringsordninger for dem som jobber der, og for deres etterlatte ved et eventuelt dødsfall.
Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg må vise til mitt første svar når det gjelder hva som er gjeldende rett på Svalbard i dag, og eventuelle framtidige lovendringer må jeg selvfølgelig overlate til forsamlingen i denne sal å ta stilling til.
Men jeg har lyst til å understreke at hvilke regler som ellers skal gis anvendelse på Svalbard, beror på en konkret vurdering fra saksområde til saksområde. Reglene om yrkesskadeforsikring forutsetter i dag at arbeidstakerne har en tilknytning til det norske trygdesystemet. En utvidelse av yrkesskadeforsikringsordningen til å omfatte utenlandske ansatte i utenlandske virksomheter på Svalbard forutsetter en endring i dette utgangspunktet. Sett fra min side er en endring av dette utgangspunktet ikke aktuell norsk politikk på Svalbard i dag. Jeg overlater til Sosial- og helsedepartementet ved den gjennomgangen av dette spørsmålet som nå foregår, å ta stilling til eventuelle framtidige endringer.