Børge Brende (H):

I høst foreslo Regjeringen en kraftig skjerping av formuesskatten gjennom endring av verdsettelsen av aksjer for børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper. Tre måneder inn i det nye året går finansministeren ut og sier at det er mye som tilsier at formuesskatten bør avvikles.

Kan finansministeren forsikre om at formuesskatten blir satt ned til sitt tidligere nivå i neste års budsjett, og ikke økt fremover, inntil Regjeringen har avsluttet tankeprosessen rundt skattens fremtid?

Statsråd Gudmund Restad: Regjeringen foreslo en mer reell formuesverdsettelse av aksjer for 1998. Dette skyldes bl.a at det var viktig å unngå for store forskjeller mellom formuesverdsettelsen av aksjer og andre formuesgjenstander som verdsettes til markedspris, f.eks bankinnskudd. Omleggingen av formuesskatten innebar imidlertid også andre elementer, bl.a at samlet maksimal formuesskatt ble redusert fra 1,5 % i 1997 til 1,1 % i 1998. Samlet sett innebar endringene i formuesskattereglene for 1998 en formuesskattelettelse på nærmere 500 mill. kr på årsbasis. Det ble således gitt en betydelig lettelse i formuesbeskatningen for 1998, og ikke en skjerpelse, som representanten Brende har fremhevet.

Gjeldende formuesskattesystem er fremdeles kjennetegnet av ulik verdsetting av ulike formuesobjekter. Slike forskjeller i verdsettingen kan bl.a skape uheldige vridninger i sammensetningen av sparingen, noe som kan medvirke til en ressursbruk som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Det kan også svekke fordelingsegenskapene i formuesskatten.

I den konjunkturoppgangen vi nå er inne i, er det ikke grunnlag for å redusere de samlede skatteinntektene. Virkningene av et bortfall av formuesskatten må derfor vurderes opp mot virkningene av å øke andre skatter og avgifter. Det sentrale vil være den samlede effekten av skattereglene. Det er derfor ikke aktuelt å redusere formuesskatten dersom inntektsbortfallet må erstattes med økning i andre skatter som oppfattes som like problematiske.

Børge Brende (H): Jeg registrerer at finansministeren nå forsvarer de endringene som har skjedd knyttet til verdsettelsen av aksjer, noe som Regjeringen tidligere har sagt at man var tvunget til gjennom de premissene som ble lagt fra den tidligere Jagland-regjeringen. Det tror jeg mange eiere av små og mellomstore bedrifter vil merke seg.

Poenget her blir også som i forrige sak, at finansministeren fra Stortingets talerstol ikke vil bekrefte det som var hans utgangspunkt på en NHO-konferanse tidligere, nemlig at formuesskatten har så mange svakheter at den bør avvikles. Finansministeren sier derimot her nå at han ser ingen grunn til å gjøre noe med formuesskatten hvis man da ikke kan få dekt inn inntektstapet gjennom andre skatteskjerpelser. Det er jo helt nye signaler. Hva er det finansministeren egentlig mener? Han kan ikke drive den typen dobbeltkommunikasjon i lengden. Er han for eller imot formuesskatten? Og når skal Regjeringen gjøre noe med den saken?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vet ikke om jeg skal oppfatte representanten Brendes sterke anmodninger som om han nå ønsker å reversere det som skjedde med formuesskatten i høst. Det vil i så fall bety en skatteskjerpelse på en halv milliard kroner. Jeg regner ikke med at det er slik.

Så blir jeg beskyldt for å forsvare det som Jagland-regjeringen foreslo. Men jeg minner om at Jagland-regjeringen foreslo å fjerne helt og holdent de 70 % i rabatt på ikke-børsnoterte aksjer, mens resultatet her i Stortinget som kjent ble at det fortsatt ligger igjen 35 % rabatt.

Når det gjelder en eventuell fjerning av formuesskatten - som jeg har tenkt litt høyt omkring - har jeg hele tiden forutsatt at det i så fall skal kompenseres ved at man beskatter avkastningen av formuen noe hardere enn i dag. Det er ikke fra min side snakk om å gi skattelettelse, gi avkall på de inntekter man har fra formuesskatten, men i så fall bringe til veie de inntektene på en annen måte - ved å beskatte formuens avkastning noe sterkere enn det vi gjør i dag.

Presidenten: Spørsmål 13 vil presidenten komme tilbake til om et lite øyeblikk.