Tore Nordtun (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Næringsminister Sponheim seier til Dagens Næringsliv at nye skattereglar for spesielt databedrifter skal gjerast gjeldande frå 1999.

Når får Stortinget denne skattesaka til handsaming?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg antar at det siktes til artikkelen i Dagens Næringsliv den 5. mars i år, hvor næringsministeren bl.a uttalte seg om en endring i reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Finansdepartementet vurderer for tiden en slik endring.

Jeg gjør oppmerksom på at vurderingen gjelder en generell omlegging av reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Eventuelle endringer vil således ikke bli avgrenset til bare å gjelde selskaper innenfor IT-bransjen.

Regjeringen tar sikte på å fremme eventuelle endringsforslag i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

Tore Nordtun (A): Jeg takker for svaret fra finansministeren, hvor han opplyste at de nye reglene vil bli skissert i statsbudsjettet for 1999. Det foreligger et vedtak i Stortinget om at vi skal gjennomgå hele det nye skattesystemet, herunder bl.a spørsmålet om flat skatt. Mitt tilleggsspørsmål er: Synes ikke finansministeren da det er rimelig at vi også har dette med i den totale skattedebatten når innstillingen om skattesystemet i Norge kommer? Synes ikke finansministeren det er noe uheldig at man stadig kommer med nye utspill om skattelettelser over en lav sko, for så etter noen dager å trekke dem tilbake, og si at det var ikke det man mente osv? Dette er ikke skatteplanlegging, og dette er ikke sikkerhet for fremtiden hva angår inntektssystem, utgifter osv. for verken bedrifter eller enkeltpersoner.

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa, er spørsmålet om beskatning av opsjoner til vurdering, og det er ikke trukket noen konklusjoner ennå. Hvis det blir endringer, kommer det altså forslag om det i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet til høsten. Og det er ikke slik at det vurderes en skattelettelse. Det som vurderes, er tidspunktet for beskatning av opsjoner, om opsjonen skal beskattes ved tildelingen eller når man realiserer den. Som det er nå, hvor man beskatter ved tildelingen, er man avhengig av å kunne forutsette hvordan opsjonen vil utvikle seg i verdi, altså en slags sjablonregel som man beskatter etter. Det skal godt gjøres å treffe helt nøyaktig. Det vil da i sin tid, når opsjonen blir realisert, bli nødvendig å foreta en justering av foretatt skattelikning. Det er spørsmålet om hensiktsmessigheten av å ha det slik som nå blir vurdert.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.