Torbjørn Andersen (Frp):

Langs Sørlandskysten er det til dels meget høye priser på eiendommer, spesielt de med strandlinje. Myndighetene beregner den antatte salgsverdi som grunnlag for fastsettelse av arveavgift. Dette resulterer i betydelige arveavgifter som i enkelte tilfeller medfører at arvtager ikke har råd til å overta barndomshjemmet etter sine foreldre.

Mener statsråden at det ved arv av bolig er rimelig å legge den antatte salgsverdi til grunn i områder der markedsprisene er spesielt konjunkturavhengig?

Statsråd Gudmund Restad: Etter arveavgiftsloven skal salgsverdien som hovedregel legges til grunn ved arveavgiftsberegningen.

Generelt sett gjenspeiler den økte omsetningsverdien på de arvede eiendommene en økt skatteevne hos arvtakeren. I utgangspunktet er det et godt prinsipp at arveavgiftsgrunnlaget baseres på virkelig verdi, og at grunnlaget stiger når virkelig verdi har steget før arvefallet.

Dette er særlig lett å forstå når arvingen selger eiendommen med en gang og dermed innkasserer denne virkelige verdien kontant. Men også når arvingen i stedet velger å beholde den arvede eiendommen, må verdsettelsen generelt baseres på markedsverdi i det gjeldende avgiftssystemet.

I normaltilfellene av arvegang for bolig- og fritidseiendommer i en familie er avdødes barn godt voksne og økonomisk etablert med løpende inntekt. Dersom en slik arving ikke har likvid kapital til å dekke arveavgiften på en familieeiendom, vil det være gode muligheter til en moderat belåning på eiendommen, slik at avgiften kan innfris. Avgiften for arvelaters barn er maksimalt 20 %, og fribeløp og lavere satser på den første del av arven - inntil 400.000 kr - reduserer det samlede avgiftsbeløpet for hver arving. Er eiendommen allerede belånt av arvelater, reduserer slik gjeld nettoarven og dermed arveavgiftsgrunnlaget. Er det gjenlevende ektefelle som overtar eiendommen, oppstår ikke avgiftsproblemer, fordi gjenlevende ektefelle er fritatt for avgiftsplikt.

I visse særlige tilfeller kan arveavgiften medføre større, forståelige vanskeligheter, og det er vel slike tilfeller som det siktes til i representanten Andersens spørsmål. Det kan særlig gjelde når arvingen er et yngre barn som ennå ikke har etablert seg økonomisk med normale inntekter, men som skal overta barndomshjemmet og fortsatt bo der. Mulighetene til å svare renter og avdrag av en belåning av eiendommen for å dekke arveavgiften kan da være atskillig svakere enn normalt. I slike tilfeller kan det søkes om nedsettelse av arveavgiften ut fra billighetsgrunner. Nedsettelse vil imidlertid normalt ikke være aktuelt dersom boligen har en ekstraordinært høy verdi eller standard. Eventuelt kan det innvilges betalingsutsettelse mot statlig pant i eiendommen, uten frykt for tvangsinndrivelse så lenge forholdene begrunner en særlig lempelig holdning overfor arvingen. Jeg nevner også muligheten til å avtale en rimelig avdragsordning for arveavgiften i forhold til inntektsnivået.

I departementet forbereder vi nå en utvalgsutredning om arveavgiften. Utvalget planlegges nedsatt i år, med sikte på å bli ferdig i løpet av 1999. Verdsettingsprinsipper og -problemer vil stå sentralt i dette arbeidet.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg oppfatter det dit hen at det inneholder visse positive elementer.

Nå er det som kjent slik at fribeløpet for avgiften på 100.000 kr har stått uendret siden 1983, uten noen som helst form for inntektsregulering. Dette har medført en betydelig skjerping av arveavgiften både for privatpersoner og for bedrifter. Et minstekrav er derfor at både fribeløp og skattesatser bør indeksreguleres, minst fra 1983-nivå.

Kan statsråden antyde at Regjeringen i det minste vil ta initiativ til å foreslå at det blir foretatt endringer med hensyn til fribeløpet for arveavgiften allerede i 1999-budsjettet?

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i mitt første svar, vil det nå bli nedsatt et utvalg for å utrede grundig hele arveavgiftsproblematikken. Jeg er enig med representanten Andersen i at fribeløpet som har stått uendret i lang tid, medfører en automatisk avgiftsskjerpelse. Derfor er det nokså lett allerede på forhånd å kunne spå at i hvert fall det blir det sannsynligvis gjort noe med. Men arveavgiftsspørsmålene er mer komplisert enn som så, så jeg tror ikke at man skal trekke konklusjoner på forhånd, når vi først skal sette ned et utvalg. Resultatet av utvalgsarbeidet får vi komme tilbake til når det foreligger, med sikte på iverksettelse senest fra 1. januar 2000.

Torbjørn Andersen (Frp): (fra salen) President!

Presidenten: Det er ikkje tillate med meir enn eitt tilleggsspørsmål. Det har Stortinget vedteke.