Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få lov å stille helseministeren følgende spørsmål:

Radiumhospitalet i Oslo har innført inntaksstopp for pasienter fra Sørlandet, melder NRK Tekst-TV 18. mars 1998. Hovedårsaken er i det alt vesentlige kapasitetsproblemer med bakgrunn i mangel på stråleterapeuter. Videre skriver avisen Varden 18. mars 1998 at kapasiteten for strålebehandling bare er 60 %. Flere pasienter fra Sørlandet med stort behov for lindrende behandling blir av disse årsaker nå avvist.

Hva kan helseministeren bidra med for å avhjelpe denne uholdbare situasjonen hurtigst mulig?

Statsråd Dagfinn Høybråten: De uttalelser som representanten Torbjørn Andersen refererer til i sitt spørsmål, og som er gjengitt i massemedia over hele landet, er basert på feilinformasjon og har skapt unødig frykt hos mange kreftpasienter og pårørende. Radiumhospitalet opplyser at ingen pasienter som kan helbredes ved stråleterapi, blir nektet behandling, men en del pasienter med langt fremskredet sykdom og kort forventet levetid, vil ikke få den symptomlindrende strålebehandling de burde ha krav på.

Det er et stort underforbruk av stråleterapi i Norge. I to utredninger fra de senere år er det fastslått at i forhold til norske vurderinger og internasjonal praksis får bare 60 % av pasientene som kunne hatt nytte av denne behandlingsformen, tilbudet.

Som helseminister finner jeg dette uakseptabelt. For å løse situasjonen arbeider Regjeringen både på kort og lang sikt.

De to viktigste tiltak på kort sikt når det gjelder behandlingstiltak, er utbygging av tilstrekkelig kapasitet for stråleterapi både for helbredende og lindrende behandling, og sikring av tilstrekkelig personell.

For å bedre stråleterapisituasjonen for kreftpasienter på kort sikt har departementet gått inn for å kjøpe strålekapasitet i utlandet, i første rekke i Sverige. Det er nå inngått avtaler mellom Radiumhospitalet og sykehus i Orebro og Malmö, som begge har ledig kapasitet. Radiumhospitalet vil over en tre til fire måneders periode ta sikte på å sende ca 60 pasienter til svenske sykehus for behandling. Det er i første rekke de friskeste pasientene som får dette tilbudet, mens de øvrige får sin behandling ved Radiumhospitalet.

Pasientbroen vil gi tilbud om brystbevarende behandling og behandling av brystopererte. Behandlingsopplegget er beregnet til å koste 6,5-7 mill. kr. For å øke kapasiteten er i tillegg rekruttering fra utlandet, bl.a av stråleterapeuter, og økt bruk av overtid kortsiktige tiltak som vil kunne øke kapasiteten relativt raskt.

I statsbudsjettet for 1998 foreslo Regjeringen i tråd med sin tiltredelseserklæring økt satsing på kreftbehandling, som Stortinget sluttet seg til. 100 mill. kr er øremerket til tilskudd til strålebehandling, eventuelt til annet utstyr som kan bedre kreftbehandlingen. 80 mill. kr av dette har gått til regionsykehusene. I tillegg ble det i St.prp.nr.22 (1997-1998) bevilget 50,3 mill. kr til utstyr i sykehus. Regionsykehusene fikk hver tildelt 10 mill. kr av denne bevilgningen. I tillegg er det i år bevilget 10 mill. kr til tiltak for å øke kapasitet for stråleterapi, bl.a gjennom økt bruk av overtid.

Så til Regjeringens planer sett i et noe lengre tidsperspektiv. Behandling av kreft og omsorg for kreftpasienter er et nasjonalt satsingsområde for Regjeringen. I tiltredelseserklæringen er det lagt til grunn at Regjeringen skal fremme en nasjonal handlingsplan for kreftomsorgen. Jeg vil derfor i vår fremme et stortingsdokument med forslag til en handlingsplan for en bedre kreftomsorg med konkrete tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet og for å øke kapasiteten innenfor diagnostisering samt for helbredende og lindrende behandling. Den nasjonale kreftplanen vil videre inneholde forslag til tiltak for å skaffe personell til kreftbehandling og forslag til plan for utbygging av mammografiscreening for kvinner i alle landets fylker.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker helseministeren så mye for svaret. Men jeg vil minne om at anslagsvis 250 alvorlig syke personer befinner seg i akutt strålebehandlingskø, ifølge min informasjon, som baserer seg på informasjon direkte fra Radiumhospitalet, ikke gjennom mediene. Jeg håper at de tiltak som skal iverksettes, vil bidra til å fjerne denne uheldige køen.

Samtidig er det altså på landsbasis både en generell mangel på stråleterapeuter og en for liten utdanningskapasitet når det gjelder slike terapeuter, ifølge den informasjonen jeg innehar. På landsplan er det årlige utdanningsbehovet ca 40 nyutdannede terapeuter. Utdanningskapasiteten ved Radiumhospitalet er etter min informasjon bare rundt ca det halve av dette behovet. Utdanningskapasiteten er departementets ansvar, og jeg vil spørre helseministeren: Hvor raskt kan vi vente en riktig dimensjonert økning av utdanningskapasiteten for stråleterapeuter her i landet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den situasjonen vi har når det gjelder strålekapasitet, som i stor grad går på utstyr, og når det gjelder stråleterapikapasitet, som også går på knapphet på personell, har bygd seg opp over flere år. De strakstiltak vi nå setter i verk - pasientbroen og tiltak hvor vi rekrutterer stråleterapeuter fra utlandet, til og med helt fra Australia - vil avhjelpe situasjonen noe på kort sikt. Men det er først en langsiktig satsing - som representanten Andersen ganske riktig påpeker - på utdanning og rekruttering av personell som vil gi en mer balansert situasjon.

Vi vil gi svaret på det spørsmålet representanten Andersen stiller, i kreftplanen. Der vil tiltakene vi foreslår, henge nøye sammen med tiltakene når det gjelder personell, og også være avstemt i forhold til hverandre. Jeg kan også si at vi vil vurdere andre måter å skaffe kompetent personell på, enn de tradisjonelle.