Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål:

Vegdirektoratet har i brev til Norges Miljøvernforbund 3. februar 1998 innrømmet at Statens vegvesen Hordaland har anlagt to vegprosjekter i Bergen uten at det forelå gyldig reguleringsvedtak for prosjektene.

Hvordan vil statsråden forhindre at slikt skjer i framtiden, og hvilken reaksjon vil statsråden komme med overfor vegkontoret i Hordaland, som på denne måten har satt til side plan- og bygningslovens bestemmelser om utarbeiding av reguleringsplaner?

Statsråd Odd Einar Dørum: Saken gjelder parsell av Rv550 Fanavegen og parsell av Rv553 Fjøsangervegen inn til Bergen. Statens vegvesen Hordaland og Bergen kommune var enige om å bygge parsellene om til fire felt som midlertidige løsninger. Begrunnelsen for å bygge disse midlertidige løsningene har vært å forhindre kollaps for trafikken inn til Bergen sentrum fra sør.

Gjennomføring av endelige vegløsninger vil av økonomiske og planmessige årsaker ta noen tid. Samlet veglengde er 4,8 km, og anleggskostnad er 82 mill. kr.

Ifølge plan- og bygningsloven § 23 er det reguleringsplikt for såkalte bygge- og anleggsarbeider. Dette gjelder bl.a vegbygging. I de to tilfellene ble det bygd utover daværende veggrunn, og dermed også utover det arealet som var regulert til vegformål. Det er ikke tvil om at det var reguleringsplikt for disse vegprosjektene. Statens vegvesen Hordaland og Bergen kommune har også sagt seg enig i det.

Ansvaret for å følge opp reguleringsplikten ligger formelt hos kommunen. Statens vegvesen har imidlertid også et eget planansvar. Vegdirektoratet har rutiner som skal sikre at prosjekter uten nødvendig plangrunnlag ikke tas opp til bevilgning. Ifølge direktoratet er det sjelden at prosjekter med mangelfulle planer ikke fanges opp av disse rutinene. Manglende lovpålagt plangrunnlag, som i dette tilfellet, er således unntak og ikke regelen. I de siste årene er reglene innskjerpet.

Når det skal lages endelige planløsninger for søndre innfart, vil Vegdirektoratet be om at det også blir regulert inn varige løsninger for de midlertidige utbyggingene. Slike varige løsninger vil kunne innebære at det ikke lenger er behov for hele det nåværende trafikkarealet, og tilbakeføring vil da bli utført som en del av prosjektet. Jeg mener det er kritikkverdig at Hordaland vegkontor og Bergen kommune har bygd nærmere 5 km veg uten godkjent reguleringsplan.

Ågot Valle (SV): Jeg er glad for at statsråden er enig i kritikken mot Hordaland vegkontor.

Poenget er at plan- og bygningsloven er satt til side, og at statlige midler er brukt uten at det foreligger lovlige vedtak. Hordaland vegkontor har med andre ord tatt seg til rette. Nå hadde det ikke vært så farlig hvis det bare hadde vært et enkeltstående tilfelle, men vi som har fulgt med, ser at dette føyer seg inn i et handlingsmønster fra Hordaland vegkontor. Jeg kan nevne veldig mange eksempler på det. Jeg kan vise til høringene i kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende Nordhordlandsbrua. Og seilingsledene for Askøybrua og Nordhordlandsbrua er ikke sprengt ut slik som Stortinget har vedtatt. Det er mange eksempler. Da er mitt spørsmål: Er ikke statsråden enig i at dette er et påfallende handlingsmønster fra Hordaland vegkontor? Tilsier ikke det nitid etterprøving av ethvert prosjekt fra Hordaland vegkontor?

Statsråd Odd Einar Dørum: Vegdirektoratet og Statens vegvesen Hordaland har gjennom de rundene som jeg nevnte i mitt hovedsvar, blitt gjort uttrykkelig oppmerksom på forholdet, og jeg forutsetter at de sammen med kommunen som ansvarshavende for vedtakene ikke gjør tilsvarende feil senere.

Jeg har tidligere sagt at stamveien, E39, vil bli gjenstand for en egen miljørevisjon - det har jeg tidligere svart på her i spørretimen - og jeg vil tilføye: Jeg vil holde meg nøye orientert om den videre praksis ved veikontoret.