Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

I Trondheim er det ifølge en meningsmåling klart flertall i befolkningen for å bevare Svartlamon som boligområde, mens bystyret foreløpig fastholder sitt rivingsvedtak. I et slikt tilfelle burde det være interessant med en lokal folkeavstemning som et ledd i beslutningsprosessen.

Kan det vurderes å gjennomgå lovverket med tanke på at befolkningen i visse saker av stor interesse kan kreve at det holdes en lokal rådgivende folkeavstemning?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Kommunelovutvalget drøftet spørsmålet om lovregulering av folkeavstemninger i sitt forslag til ny kommunelov, NOU 1990:13, men kom til at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for en slik lovregulering. Utvalget avviste å fastsette lovbestemte pålegg om å holde folkeavstemninger, både når det gjaldt rådgivende og bindende folkeavstemninger, bl.a fordi det er liten tradisjon for folkeavstemninger i det norske styringssystemet på både nasjonalt og lokalt nivå. Utvalget viste dessuten til at rettslig bindende folkeavstemninger ville representere et brudd med det representative demokrati, og at adgangen til å holde lokale folkeavstemninger allerede lå i lovens system, en adgang som det synes å herske en klar bevissthet om i lokalforvaltningen. Bare ett av utvalgets medlemmer foreslo å ta inn i kommuneloven en bestemmelse om adgang for kommunestyret til å iverksette rådgivende folkeavstemninger.

Regjeringen sluttet seg til lovutvalgets syn i proposisjonen om ny kommunelov, og Stortinget fant heller ikke grunn til å lovfeste regler om lokale folkeavstemninger da proposisjonen var til behandling i 1992.

Høsten 1997 oppnevnte Jagland-regjeringen et utvalg som skal gjennomgå valglovgivningen og vurdere en del andre spørsmål som har med lokaldemokratiet å gjøre. I mandatet for dette utvalget er det sagt at utvalget skal vurdere behovet for og eventuelt foreslå regler for lokale folkeavstemninger. Utvalget skal legge fram sin innstilling innen 31. januar 2000.

Spørsmålet om lovregulering av lokale folkeavstemninger er altså allerede under utredning i et regjeringsoppnevnt utvalg.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Det er da to-tre år til folket eventuelt kan kreve å få gi sine folkevalgte et råd. Til den tiden må et flertall i kommunestyret be om å få et slikt råd.

Saken om bevaring eller riving av Svartlamon egner seg så absolutt for å be om et råd. Det er et tema som engasjerer veldig sterkt i Trondheim. Det dominerer i avisinnlegg, det har vært støttekonserter, det har vært protesttog, og det har vistes veldig godt i jubileumsåret.

Det er en sak som dreier seg om verdier som ikke kan verdsettes i penger, og slike spørsmål er det en del av. Det dreier seg om et historisk dokument, bl.a om arbeiderklassens historie langt tilbake i tid. Jeg tror det ville bli et meget stort engasjement rundt en diskusjon som skulle ende opp i en slik folkeavstemning.

Jeg tror også at kravet om folkeavstemning kan være en sikkerhetsventil for demokratiet. Vi hadde en folkeavstemning for en tid tilbake, EU-avstemningen, som viste at folk setter pris på å bli spurt til råds. Jeg vil spørre om statsrådens holdning til dette når vi ønsker mer engasjement i folkestyret. Tror ikke statsråden at folk vil sette pris på å bli spurt til råds litt oftere i konkrete saker i nærmiljøet enn det som skjer i dag?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jo, jeg tror at lokale folkeavstemninger vil kunne skape engasjement rundt de konkrete sakene som eventuelt er oppe til folkeavstemning. Det har for så vidt folkeavstemningen i forbindelse med norsk EU-medlemskap vist - både for 25 år siden og da vi hadde den siste folkeavstemningen omkring det spørsmålet. Men, som jeg sa, vi har et statlig utvalg som nå vurderer dette, som ser på om vi eventuelt også skal kunne få lokale folkeavstemninger inn i lovverket, og jeg vil avvente det resultatet som kommer fra det utvalget.