Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende spørsmål til fiskeriministeren:

I henhold til et oppslag i Troms Folkeblad 6. mars 1998 går Nergård-konsernet inn for å bygge ny kai og modernisere fiskebruket i Fjordgård. Fjordgård har ikke en tilfredsstillende havn, fordi bygging av steinmolo har blitt ansett som ugjennomførlig på grunn av altfor stort dyp. Det vil være mulig å redusere bølgene betraktelig gjennom å legge ut deler av utrangerte boreplattformer som bølgebrytere i sjøen utenfor havnen.

Vil fiskeriministeren ta initiativ til at dette kan forsøkes utenfor Fjordgård?

Statsråd Peter Angelsen: Bruk av utrangerte oljeplattformer diskuteres fortløpende også i Regjeringen og er en aktuell problemstilling.

I ett tilfelle er deler fra en utrangert plattform blitt brukt til oppbygging av en småbåthavn, og så langt man kan se i dag, har dette vært en heldig løsning. I tillegg foreligger det andre planer for bruk av deler av utrangerte plattformer, og lengst er man kommet med planene for den engelske plattformen Brent Spar. Store deler av denne tenkes brukt som fundament for en dypvannskai i Mekjarvik i Rogaland.

Slike tilfeller krever Fiskeridepartementets tillatelse, og i de tilfeller tillatelse blir gitt, må en sikre seg at miljøhensyn blir ivaretatt.

Når det gjelder den konkrete saken som representanten Nymo peker på, er det ikke bygd noen molo i Fjordgård på grunn av altfor store dyp som nevnt - det er både bratt og nærdypt.

Ved flere anledninger har det de senere år vært lagt fram forslag om å legge ut deler av utrangerte boreplattformer for å redusere bølger. Med få unntak har det vist seg at slike løsninger blir kompliserte og kostbare. Dette fordi de elementene som legges ut, må være store og massive for å få tilstrekkelig dempende effekt. I tillegg må slike bølgedempere forankres forsvarlig, noe som vil medføre betydelige anleggs- og vedlikeholdskostnader.

Dette har ikke vært konkret vurdert for Fjordgård. Ut fra den viten vi i dag har, synes det ikke forsvarlig å prøve utlegging av deler av utrangerte boreplattformer for å redusere bølgene i dette tilfellet. Også kostnadene må antas å bli svært høye i forhold til nytten.

Det er derfor vurdert alternative løsninger. Lenvik kommune har lagt fram planer om å flytte havna for fiskerne i Fjordgård til Ørnfjorden, lenger inn i Øyfjorden. Plan om bygging av slik liggehavn er akseptert av Troms fylkeskommune, og prosjektet er nå under videre bearbeiding i Kystverket. Forslaget som er reist her, vil bli oversendt Kystverket for vurdering.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Forslaget om å legge en større boreplattformrørdel ut i sjøen for å dempe bølgene, er både sprekt og utradisjonelt. Jeg er derfor glad for at bruk av utrangerte oljeplattformer diskuteres fortløpende også i Regjeringen, og at det er en aktuell problemstilling.

Fjordgård lå på 1980-tallet høyt oppe på Kystverkets prioriteringsliste for havneutbygging. Undersøkelser viste, som statsråden gav uttrykk for, at det på grunn av havdybden ville være umulig å bygge en tradisjonell molo. Det er viktig å ha klart for seg at dersom et slikt prosjekt realiseres og lykkes, betyr det at et livskraftig lokalsamfunn som Fjordgård og andre lokalsamfunn i samme situasjon vil få levelige havneforhold. Jeg ber derfor om at statsråden følger denne saken med største oppmerksomhet.

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg nevnte, vil saken bli oversendt Kystverket til nærmere vurdering. Det som også vil være avgjørende for hvorvidt et slikt prosjekt skal kunne realiseres, er om det finnes utrangerte oljeplattformer eller deler av slike som det er passende å bruke i denne sammenheng. Det må også undersøkes og vurderes før man kan svare nærmere på et slikt spørsmål.