Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Fiskeriministeren har sendt ut nye retningslinjer om virkemiddelbruken som SND skal praktisere overfor fiskeri- og havbruksnæringa. Det har skapt sterke reaksjoner hos vestnorske fiskere at de nye retningslinjene innebærer en klar konkurransevridning mellom fartøygrupper og landsdeler.

Kan fiskeriministeren forsvare å stenge ute den vestnorske fiskeflåten fra alle tilskuddsordninger, og gå imot overordna målsettinger i norsk fiskeripolitikk?

Statsråd Peter Angelsen: Det er en sentral oppgave for Regjeringen å få til en fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Aldersstrukturen i flåten viser at innslaget av gamle fartøy er størst innen kyst- og havfiskeflåten i størrelsesgruppen 15-34 meter, samtidig som innslaget av nye fartøy er minst i denne gruppen. Regjeringen legger derfor vekt på at denne gruppen skal prioriteres ved bruk av SNDs virkemidler.

Fiskeridepartementet fastsatte 10. mars i år nye overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om SNDs, fylkeskommunenes og kommunenes virkemiddelbruk overfor fiskeri- og havbruksnæringen. Av retningslinjene framgår det at fartøy mellom 15 og 34 meter skal gis prioritet. Prioriteringen innebærer i formen ingen regional forskjellsbehandling og representerer for øvrig ingen endring sammenliknet med fjorårets retningslinjer, som ble fastsatt av den forrige fiskeriministeren.

Av de nye retningslinjene framgår at det også skal gis prioritet til utskifting av havfiskefartøy som sikrer råstofftilgangen til industrien i distriktspolitisk prioriterte områder. Det skal videre gis prioritet til utskifting av fartøy med reketråltillatelse og kombinert reke- og torsketråltillatelse som fisker i isfarvann. Det skal tilstrebes en balansert regional utvikling av næringen, noe som spesielt må ses i sammenheng med stort behov for fornying av flåten i Nord-Norge.

Tall for 1997 som er lagt fram fra SND, viser at Møre og Romsdal var det fylket som mottok mest i kontraheringsstøtte til bygging av fiskefartøy i 1997, etterfulgt av Troms, Nordland, Hordaland, Finnmark og Sogn og Fjordane.

Det har i de siste årene vært en sterk økning i investeringsetterspørselen innenfor fartøygrupper i havfiskeflåten som over flere år har hatt god økonomi. Fornying innenfor disse gruppene skjer i stor grad uavhengig av støtte av offentlige virkemidler. Regjeringen ser det ikke hensiktsmessig å bruke av knappe offentlige tilskuddsmidler til prosjekter som kan realiseres uten offentlig støtte, og har derfor bedt SND vise tilbakeholdenhet med å yte tilskudd til slike prosjekter. Dette innebærer ikke at denne delen av havfiskeflåten er utelukket, men knappheten på tilskuddsmidler gjør at en må prioritere ut fra fiskeripolitiske målsettinger.

Jeg er ut fra dette uenig i at retningslinjene innebærer noen konkurransevridning mellom fartøygrupper og landsdeler.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Statsråden viser til tall for 1997 som viser at Møre og Romsdal får mest i kontraheringsstøtte. Men det reaksjonene går på, er jo de nye retningslinjene, der Angelsen ikke har noen referansetall å vise til. Det er oppsiktsvekkende at statsministeren går offentlig ut og ber sin egen fiskeriminister forklare seg om det som nå skjer angående nye retningslinjer for SND. Er det fiskeriministeren nå gjør i norsk fiskeripolitikk, i konflikt med det statsministeren mener skal være landets fiskeripolitikk? Det må statsministeren selv svare på. Men SNDs virkemidler skal stimulere til oppgradering og fornyelse av fiskeflåten. Vil fiskeriministeren endre retningslinjene som SND i dag skal drive etter, slik at også fiskerinæringen på Vestlandet kan ta del i støtteordningene? Det gjør de ikke nå ved at reke- og torsketrålerne blir prioritert.

Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig at statsministeren har bedt fiskeriministeren redegjøre for retningslinjene som er sendt SND, men det er med bakgrunn i at statsministeren ikke har vært informert på forhånd, og han er av en journalist blitt presentert en framstilling av retningslinjene som ikke er korrekt. Så det statsministeren har bedt om er å få de korrekte opplysningene, og det vil han få i løpet av dagen.

Det som er gjort av endringer i retningslinjene, har sammenheng med at vi, med bakgrunn i at vi har knappere midler til kontraheringstilskudd i år enn tidligere og at det er langt større søknadsmasse om slike tilskudd, har måttet foreta en prioritering. Jeg gjør oppmerksom på at det i Arbeiderpartiets forslag til budsjett ikke var noen bevilgning til kontraheringstilskudd, mens det i regjeringen Bondeviks budsjett ble bevilget 75 mill. kr, og det er det vi har til rådighet.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Fiskerinæringen er en næring som er preget av naturgitte svingninger, der langsiktighet og stabile rammevilkår er en veldig viktig forutsetning.

Jeg vil spørre om fiskeriministeren nå går bort fra det prinsipp at fiskeressursene skal være en nasjonal ressurs, og at lønnsomhetsprinsippet ikke lenger skal legges like sterkt til grunn.

Fiskerinæringen er etter mange år med fast og forutsigbar styring i ferd med å bli subsidiefri. Er ikke dette et mål som Bondevik-regjeringen vil styre etter? Det er en kjensgjerning at det har ført til en opprivende konflikt mellom landsdelene og mellom den kystgående og den havgående flåten vår. Vil fiskeriministeren at vi i framtiden skal ha en variert flåtestruktur her i landet?

Statsråd Peter Angelsen: Nå var jo dette et annet spørsmål enn det som ble reist innledningsvis. Jeg svarer gjerne på det, men jeg burde hatt litt bedre tid siden det er et nytt tema.

Det jeg kan si, er at regjeringen Bondevik så absolutt har stadfestet at fiskeressursene er en nasjonal ressurs. Derfor har vi varslet at vi tar loven i bruk for å foreta en fordeling av ressursene som er riktig i forhold til loven og de aktørene som deltar i fisket. Det som antakelig er bakgrunnen for det siste spørsmålet fra representanten, er at det har vært en del bråk - for å si det på den måten - i visse havfiskemiljøer på Vestlandet på grunn av at man har meddelt nettopp dette overfor næringen. Innenfor pelagisk sektor har vi den situasjonen at ca 100 redere sitter med 70 % av alle ressurser, mens de 500-600-700 andre fiskefartøyene som deltar om de samme ressursene, sitter med resten. Det er situasjonen, og derfor har Regjeringen meddelt at fiskeressursene er en nasjonal ressurs som Regjeringen har myndighet til å fordele etter loven.