Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Ifølge Aftenposten 6. mars 1998 har Pivco Norden AS problemer med en kapitalutvidelse som skal sikre at produksjonen av elektriske biler i Aurskog kan starte som planlagt 1. oktober 1998.

Hva kan myndighetene gjøre for å bidra til at dette pionerprosjektet kan bli realisert, og for generelt å bidra til at større nyskapingsprosjekt ikke må skrinlegges i selve igangsettingsfasen?

Statsråd Lars Sponheim: Pivco er et svært godt eksempel på et dristig og framtidsrettet prosjekt som neppe ville sett dagens lys uten medvirkning fra SND. SND har fulgt prosjektet helt fra etableringen av Pivco AS i 1991 og fram til i dag. I denne perioden har fondet bidratt med til sammen 87 mill. kr i tilskudd, risikolån og i forbindelse med to OFU-kontrakter. SND har også hatt en svært aktiv rolle med å få inn private investorer.

Årsakene til bedriftens problemer nå er, etter de opplysninger departementet har innhentet fra SND, dels knyttet til forsinkelser og kostnadsoverskridelser og dels til uforutsette problemer med å få hente inn ny egenkapital hos private investorer. Jeg er videre blitt orientert om at det fra SNDs side arbeides med ulike alternative løsninger for å dekke bedriftens kapitalbehov. Jeg har full tillit til det arbeid SND her gjør og håper saken raskt finner sin løsning.

Etablering av ny virksomhet basert på nyutviklede produkter eller prosesser har tradisjonelt hatt større vanskeligheter med å tiltrekke seg ekstern kapital enn mer tradisjonelle etableringer og nyskaping innenfor eksisterende virksomhet. Som eksemplet Pivco viser, har SND en rekke virkemidler som er godt egnet i de ulike kritiske fasene før virksomheten har fått fotfeste i et marked. I disse fasene vil spesielt tilskudd og risikolån være godt egnet. I enkelte prosjekter vil egenkapital være rette virkemiddel for å bringe prosjektene videre. I tillegg til egenkapitalordningen har SND nylig fått ansvaret for å forvalte statens midler i fem nye såkornkapitalfond. Disse fondene skal gå inn med kompetent og tålmodig eierkapital i såkornfasen - før tradisjonelle investorer og ventureselskap normalt går inn.

Det er imidlertid grunn til å understreke at hovedansvaret for å få tilført kapital til prosjekter ligger hos næringslivet selv. Virkemiddelapparatets finansielle ressurser blir, sammenlignet med det private kapitalmarkedet, uansett små. Årsakene til at bedrifter kommer i vanskeligheter kan være mange, som f.eks kostnadsoverskridelser og feilvurderinger av markedet. Virkemiddelapparatet må når slike situasjoner oppstår, vurdere om prosjektet fortsatt er samfunnsøkonomisk lønnsomt og om medvirkning fra virkemiddelapparatet kan ha en utløsende effekt. Hvorvidt det offentlige har bidratt med midler til prosjektet tidligere, blir i denne sammenheng av mindre interesse.

Etter min vurdering rår virkemiddelapparatet over mange egnede virkemidler for nyskapingsprosjekter som kan være med på å løfte fram lovende prosjekter med stort verdiskapingspotensial.

Morten Lund (Sp): Jeg vil takke for svaret. Jeg har også erfart at bedriften er godt fornøyd med SND og det de har gjort, som bl.a har medvirket til at bedriften har kommet dit den er nå, og til at produksjonsstedet er i Norge og ikke i Sverige. Men at bedriften har vanskeligheter rett før den siste kneika, etter å ha brukt til sammen 170 mill. kr og mange år, er ganske typisk for slike gründere - som våger å tenkte så stort at de kommer i en slik situasjon at de kanskje ikke når målet. Det er i denne sammenheng relativt små beløp det snakkes om - det er 20-30 mill. kr ekstra de trenger for å greie å produsere biler i Norge. Det ville være et veldig negativt signal til norske gründere som tør å tenke stort, hvis dette ikke går i mål, men du verden så godt signal det ville være til andre hvis det går bra.

Siden dette er en så spesiell sak, vil jeg spørre statsråden om han ikke kan tenke seg å ta direkte kontakt for å markere at dette er helt spesielt, i tillegg til at SND gjør en god jobb.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vet ikke om jeg kan få begynne med å være så fri, men representanten Morten Lund hadde drøm i blikket da han sa at det å produsere biler i Norge var noe utrolig, og så mye guttunge er det vel i mange av oss at det at vi ikke har produsert biler i Norge, er kanskje det eneste virkelige mindreverdighetskompleks vi har hatt ved det å være nordmann. Så jeg er enig i at det er mange av oss som alltid har drømt om det. Drømmen har vel heller aldri vært nærmere å bli realisert enn det vi opplever med dette interessante prosjektet. Jeg er enig i det representanten sier om SNDs rolle.

Nå er det alltid slik at den kanskje mest kritiske fasen i et prosjekt er i det øyeblikket navlestrengen til det offentlige kuttes og private skal inn. SND er vår operatør på dette området, men det er viktig å komme over den siste kneika, og det er også mye psykologi i å komme over den siste kneika. Jeg skal love representanten at statsråden skal gjøre det han kan for å ha kontakt med bedriften og se hva vi kan gjøre for å bidra til å få den over den siste kneika, og kanskje også ha de nødvendige koblinger inn mot privat kapital - at vi kan skjerpe den innsatsen.

Presidenten: Slik at vi nordmenn kanskje kan miste vårt mindreverdskompleks.

Morten Lund (Sp): Jeg er optimist og har tro på at dette går i orden. I og med at statsråden vil vie prosjektet spesiell oppmerksomhet, vil kanskje media også dekke det mye mer - jeg synes det har vært altfor lite i media om at dette nå er i ferd med å skje - og da vil også resten av næringslivet, altså de som burde se sin sjanse til å sette navnet sitt på produktet, melde seg på og bidra med kapital. I tillegg til at dette er en bil, er det et miljøprodukt, og det i rett tid. Og vi har jo sagt at det er betydelig potensial framover for å produsere miljøprodukter. Vi har snakket om hvor mange tusen arbeidsplasser det kan bli, og det er vel nå at det blir alvor, bl.a etter Kyoto.

Det jeg lurer på, er om vi hadde trengt et utviklingsprogram for å nå fram med miljøprodukter, få tak i de tusenvis av arbeidsplasser, om kanskje egne investeringsfond - og da med skatteincentiv for å få til det - kunne være en tanke, og at noen innenfor Regjeringen burde ta et initiativ. Har statsråden vært inne på sånne tanker?

Statsråd Lars Sponheim: Det er en myndighetsoppgave å være med i alle de vanskelige fødselsfasene av et nytt prosjekt. SNDs rolle i dette prosjektet har vist at myndighetene har tatt det på alvor, og det har myndighetene gjennom SND sagt at de fortsatt vil gjøre. Men det er helt avgjørende at skal vi etablere en lønnsom og god produksjon også av denne typen miljøbiler i Norge, må det være basert på privat kapital, som tar en risiko fordi de ser en bedriftsøkonomisk mulighet. Vi hører ofte fra næringslivet at de savner gode prosjekter å sette pengene sine inn i. Og i den grad det er mangel på kjennskap til dette prosjektet som et godt prosjekt som er problemet, vil selvsagt myndighetene være med og lete etter gode muligheter for å kunne koble de rette private investorer til et prosjekt som dette, i tillegg til at SND vil videreføre sin innsats.