Bent Hegna (A): Jeg skal stille følgende spørsmål:

Det er en selvfølgelig oppgave å sikre landet nok strøm. Samtidig er det et ansvar å sikre naturkvaliteter mot inngrep og ikke bygge ut vassdrag for enhver pris.

Vil olje- og energiministeren utsette en konsesjonsbehandling av Mjølnerødfoss i vassdraget Enningsdalselva og Kynne älv i Østfold og Sverige, for å få saken bedre belyst?

Statsråd Marit Arnstad: Stortinget vernet i 1993 Enningsdalselva. I forbindelse med behandlingen av verneproposisjonen hadde Stortinget ingen merknader til spørsmålet om at vernet ikke måtte være til hinder for en eventuell konsesjonsbehandling av et kraftverk i Mjølnerødfossen. Olje- og energidepartementet uttalte også i proposisjonen at forholdet til laksen ville bli tilfredsstillende ivaretatt ved en eventuell konsesjonsbehandling.

Nå foreligger det planer om en utbygging av Mjølnerød minikraftverk med en årlig produksjon på vel 3 GWh. Saken er til behandling i NVE. NVE skal først fastsette hva en søknad skal inneholde.

Enningsdalselva er et grensevassdrag. I henhold til loven som følger opp konvensjonen mellom Norge og Sverige om vassdragsrettslige spørsmål, må en søknad også oppfylle de krav som forlanges av svenske myndigheter. Deretter skal søknaden underlegges ordinær konsesjonsbehandling, samtidig som kravene i konvensjonen også må følges opp. Flere interessegrupper på både svensk og norsk side har allerede tatt opp konflikten mellom en utbygging og verneinteressene i vassdraget.

I denne sammenheng har jeg vanskelig for å forstå hvorfor representanten Hegna vil utsette konsesjonsbehandlingen for å få saken bedre belyst. Det er jo nettopp gjennom en grundig konsesjonsbehandling at vi har muligheter til å få saken tilstrekkelig belyst. En utsettelse vil derimot ikke belyse noe som helst. Saken bør derfor gå sin gang i tråd med kravene i vassdragsloven og i konvensjonen. Hva resultatet vil bli, er det altfor tidlig å si noe om. Departementet må først få saken til behandling, og det får det når det foreligger en innstilling fra NVE.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Bent Hegna (A): Det vi snakker om her, er en kraftmengde som ifølge Stortingets behandling av Verneplan IV er definert som helt ubetydelig. Det er da et spørsmål om hvorfor vi skal gjøre relativt store miljøinngrep i et særegent naturområde i en av de bedre lakseelvene i Sør-Norge, som det er stor lokal interesse for å verne mot videre utbygging, når det er helt ubetydelige kraftmengder som kommer fram.

Saken har heller ikke vært behandlet av svenske myndigheter. I Sverige er det stanset en utbygging som er åtte ganger så stor, hvor det dreier seg om 27 GWh, i deler av det samme vassdraget. Hvorfor vil ikke myndighetene her vente på Sverige? Da vi diskuterte prøveboring i Skagerrak, tok vi til og med hensyn til hva den svenske presteforeningen mente, så i dette bildet her bør vi kanskje også lytte til hva svenske myndigheter mener?

Statsråd Marit Arnstad: Representanten Hegna ser ut til å mene at myndighetene ved å åpne for konsesjonsbehandling på en måte har tatt stilling til realitetene i saken. Det har vi ikke.

En kan sjølsagt mene at Stortinget burde ha gjort vernet komplett i 1993, men det ble ikke gjort. Dermed er det åpnet for å søke om konsesjon, og da ser jeg ingen mening i at en skulle utsette spørsmålet ved å vente med konsesjonsbehandlingen. Jeg tror nettopp at konsesjonsbehandlingen kan belyse en rekke av de konflikter som er knyttet til utbyggingen.

Konsesjonsbehandlingen må også ivareta kravene i konvensjonen mellom Norge og Sverige når det gjelder de vassdragsrettslige spørsmål. I så måte vil konsesjonsbehandlingen gi oss muligheter til å følge opp forholdet til svenske myndigheter i denne saken.