Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til den ærede helseminister:

Norske kiropraktorer skal i henhold til kiropraktorforskriften stille diagnose og er i den forbindelse gitt anledning til å rekvirere for eksempel røntgenundersøkelse. Gjennom retten til å stille diagnose må man forutsette at kiropraktorer også på egen hånd er i stand til å vurdere hvilken behandling som er best for pasienten.

Vil helseministeren ta initiativ til at kiropraktorer gis anledning til å henvise pasienter til spesialist/sykehus og rekvirere fysikalsk behandling?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Dagens prinsipp i norsk helsevesen er at den allmennpraktiserende legen utgjør helsetjenestens førstelinje. Legen skal ha et samordningsansvar og sikre helhetlig diagnostisering, utredning og behandling av pasienten. Det er av stor betydning at pasientens plager blir vurdert i en faglig bred og helhetlig sammenheng. Etter helsemyndighetenes oppfatning er det i dag bare leger som har nødvendig bredde- og fagkompetanse til å foreta en slik helhetlig vurdering. Dette er bakgrunnen for at refusjonsordningene i folketrygden kun utløses for behandling etter henvisning fra lege. I ordningen ligger det også et ønske om best mulig ressursutnyttelse av de knapphetsgoder som spesialisthelsetjenesten utgjør. Etterspørselen etter de spesialiserte tjenestene er etter ordningen basert på legens behovsvurdering i henhold til faglige normer og sentralt fastlagte retningslinjer.

Prinsippet om den allmennpraktiserende legen som førstelinjeinstans er drøftet og videreført i St.meld.nr.50 (1993-1994), Samarbeid og styring. Prinsippet ligger også til grunn for fastlegeordningen, som skal sikre at alle har en fast primærlege fra januar år 2000. Jeg vil få sitere fra St.meld.nr.23 (1996-1997) , Trygghet og ansvarlighet:

En viktig årsak til at departementet foreslår fastlegereformen er behovet for å gjøre helsetjenestens fundament mer solid. Alle problemer som kan løses på dette nivå, skal løses her. Bare de problemer som spesialisthelsetjenesten har bedre forutsetninger for å løse, skal henvises til dette nivå.

Kiropraktorers adgang til å stille diagnose gjelder innenfor deres behandlingsområde og er dermed begrenset i forhold til allmennlegens. For å stille riktig diagnose innenfor sitt behandlings- og undersøkelsesfelt er kiropraktorer gitt rett til å rekvirere røntgenundersøkelse ved offentlig sykehus eller ved godkjent institutt uten henvisning fra lege. I likhet med andre grupper høyt kvalifisert helsepersonell har kiropraktorer derimot ikke rett til å henvise til spesialist eller til fysikalsk behandling. Henvisning fra lege vil derfor i de fleste tilfeller være en forutsetning for i det hele tatt å få videre nødvendig behandling, og i alle tilfeller for å utløse refusjon fra folketrygden.

Kiropraktorer har altså en rett til uten henvisning fra lege å foreta relevante undersøkelser og behandlinger av pasienten i henhold til symptomer og kiropraktorens kvalifikasjoner som sådan. Det er nå økende forståelse i samfunnet for at mange helseproblemer er sammensatt av natur. Dette gjelder ikke minst muskel- og skjelettlidelser.

Når det gjelder denne typen problematikk, er den tradisjonelle behandlingslinjen ofte utilstrekkelig. Er pasientens plager del av et større problemkompleks, vil behandling av ett symptom isolert gi liten effekt. Jeg vil derfor understreke viktigheten av at samarbeidet mellom de forskjellige yrkesgrupper av helsepersonell vektlegges og utvikles videre. Legen bør imidlertid fortsatt ha det koordinerende ansvaret for en helhetlig diagnostikk og behandling av pasienten, og jeg vil derfor ikke ta initiativ til at kiropraktorer gis anledning til å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten eller til å rekvirere fysikalsk behandling.

Eirin Faldet (A): Ja, det syns jeg var veldig synd. Det er faktisk sånn at muskel- og skjelettlidelser, i særlig grad rygglidelser, representerer en av de hyppigste årsakene til at folk tar kontakt med helsevesenet. Når det gjelder samarbeidet mellom profesjonene, må vi erkjenne at dette ikke er tilfredsstillende i dag. For meg er det viktig at vanlige folk får hjelp mot lidelsene. Det sparer den enkelte for store smerter, og det er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt. Jeg vet at mange er hjulpet hos kiropraktorer.

Statsråden er selvsagt kjent med at kiropraktorer har samme grunnutdanning som allmennlegene den første tiden, for deretter å spesialisere seg i rygg- og muskellidelser de neste tre årene. Jeg ser faktisk ingen grunn til at en kiropraktor som er spesialist på rygg- og muskellidelser, ikke skal kunne

• henvise til spesialist
• henvise til fysioterapeut for videre oppfølging

og dessuten kunne sykemelde pasienter for eventuelt en begrenset tid. Jeg ber statsråden vurdere dette videre.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er viktig at den enkelte får best mulig hjelp, og i det samlede tilbudet om behandling i Norge har kiropraktorene en viktig plass. Det er ikke dermed sagt at de skal gis en plass på linje med legene i forhold til det å kunne henvise til knappe spesialisttjenester og til å kunne trekke på statens ressurser direkte mot trygden. Det er en betydelig funksjon som legene har, som det av mange grunner vil være riktig å begrense. Derimot er jeg overbevist om at mye er ugjort når det gjelder samarbeidet og samspillet mellom disse gruppene. Det vil jeg gjerne følge opp.

Eirin Faldet (A): Jeg oppfatter faktisk kiropraktorer som spesialister innenfor sitt område - muskel og skjelett.

Når statsråden sier at han ikke er villig til å se på om kiropraktorene skal kunne trekke på statens ressurser, må jeg få lov til å si at det er ganske dyrt for staten å ha folk gående sykmeldt i lengre tid. Det er her spørsmål om å sykmelde folk kun for en begrenset periode. Det synes jeg kiropraktorene kan vurdere like godt som en lege. Og vi vet jo alle hvor ofte vi møter folk med rygglidelser som går til kiropraktor også mens de faktisk er i arbeid, og således sparer staten for mye penger.

Jeg vil ikke bli misforstått dit hen at jeg ikke mener at legene er meget dyktige, men jeg mener at her må vi kunne akseptere at det er flere profesjoner som utfyller hverandre til beste for pasientene.

Presidenten: Spørsmål 34 er allereie svara på.