Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Utenlandske leger som skal arbeide i Norge, har behov for et tilbud om språkopplæring. Fylkeslegen og fylkestrygdekontoret i Nordland tilbyr tre dagers kurs i samfunns-, sosial- og trygdemedisin for leger fra EØS-området. I tillegg vurderes lokale fadderordninger.

Mener helseministeren at et slikt tilbud til utenlandske leger som skal arbeide i Norge, er viktig, og vil i så fall helseministeren bidra til at det etableres lignende tilbud i alle fylker?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil i utgangspunktet presisere at det omtalte kurset ikke er nødvendig for at leger fra EØS-land skal få norsk autorisasjon. Lege med statsborgerskap, utdanning og autorisasjon fra et annet EØS-land får automatisk norsk autorisasjon, uten at myndighetene stiller krav om f.eks norskkunnskaper eller kunnskaper i nasjonale fag.

Arbeidsdirektoratet startet 1. september 1997 et legerekrutteringsprosjekt. Prosjektet er ment å vare ut 1999. Det er inngått bilaterale samarbeidsavtaler med arbeidsmarkedsmyndighetene i Tyskland, Østerrike og Frankrike. Fylkeslegen i Nordland har i samarbeid med fylkestrygdekontoret og fylkesarbeidskontoret tatt initiativ til å organisere kurs i samfunns-, sosial- og trygdemedisin for de leger som i vår kommer til Nordland. Tilbudet vil også gå til EØS-leger som tidligere har kommet til fylket. Ved å gjøre dem kjent bl.a med representanter for de statlige kontorer i fylkene og ved at lokal legeforening stiller med faddere, søkes forholdene lagt til rette for at de såkalte EØS-legene vil kunne velge å oppholde seg i Norge over lengre tid. Jeg setter stor pris på at lokal legeforening engasjerer seg ved å lage en fadderordning for de utenlandske legene. På departementets budsjett for 1998 er det avsatt 2 mill. kr til introduksjonskurs for å sikre at utenlandske leger som ønsker å ta arbeid i Norge, blir tatt godt imot og får en positiv erfaring. Sosial- og helsedepartementet gir økonomisk støtte til kursopplegget i Nordland.

Når det gjelder spørsmålet om å gi lignende tilbud i andre fylker, har departementet diskutert dette med fylkeslegene i Nord-Norge og med Arbeidsdirektoratet. Det er ønskelig å lage et opplegg med introduksjonskurs også for utenlandske leger som kommer til Troms og Finnmark.

I samråd med Arbeidsdirektoratet finner jeg det mest aktuelt at det tilbys introduksjonskurs i de nordnorske fylker. Disse fylkene har et stort antall utenlandske leger og kommuner med stor legemangel. Om det senere blir aktuelt å utvide til andre fylker, vil måtte vurderes i samarbeid med Arbeidsdirektoratet, ut fra fremdriften i deres legerekrutteringsprosjekt.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det er positivt at departementet og Arbeidsdirektoratet ser det som ønskelig at det etableres lignende tilbud i Troms og Finnmark. Jeg er innforstått med at kurset ikke er nødvendig, men det er ikke dermed sagt at det ikke er behov for kunnskap om norsk helsevesen, om samfunnsmedisin, sosial- og trygdemedisin, og selvsagt er også det aktuelle regelverk en del av kvalitetssikringen. Det er viktig kunnskap for norske leger, og bør også selvfølgelig være det for utenlandske leger.

Sosial- og helsedepartementet har et særskilt ansvar for kvaliteten i norsk helsevesen og dermed også for å koordinere og se til at det etableres et tilfredsstillende tilbud over hele landet på dette området.

Det er mange eldre som oppsøker helsetjenesten. Erfaringene har vist at det ikke alltid er like enkelt for dem som opplever at legene ikke har tilstrekkelig kunnskap om det norske samfunn. Derfor er det ønskelig at tilbudet er tilgjengelig i alle fylker. Jeg vil spørre helseministeren om han vil vurdere om et slikt tilbud kan inkluderes i et tverrfaglig tiltak på fylkeskommunalt nivå i regi av Kommunenes Sentralforbund.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først understreke at i forhold til denne gruppen leger er det arbeidsgiveren som har et ansvar og - jeg vil si - også en egeninteresse i å sørge for at de som ansettes, har tilstrekkelig bakgrunn både i norsk språk, norske samfunnsforhold og ikke minst i norsk regelverk - som jeg kan bekrefte at man ikke lærer på 14 dager.

Det representanten Sjøli antyder, er så vidt jeg forstår, en utvidelse av de tiltak man nå har i Nord-Norge, til større deler av landet i regi av arbeidsgiver eller arbeidsgivers organisasjon. Det synes jeg er en interessant tanke som jeg vil ta med meg i det videre arbeid med disse spørsmål.