Inge Myrvoll (SV): Først en kompliment for handlingsstyrken til statsråden i forrige spørsmål, så følgende spørsmål:

Etter innføringa av konkurranse i luftfarten har billettprisene hatt en større økning i Nord-Norge enn i landet for øvrig. Nå vil flyselskap fordele kostnaden ved seteavgifta, som innkreves på visse strekninger i Sør-Norge, på alle flypassasjerer. Det er i strid med intensjonen bak avgifta og vil påføre passasjerer fra distriktene økte kostnader.

Vurderer departementet tiltak, som f.eks å legge ut stamrutenettet i Nord-Norge på anbud, for å unngå negative distriktsvirkninger?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil vise til mitt svar på spørsmål 15, fra representanten Schjøtt-Pedersen, og gjenta at et eventuelt anbud for øvrig ville innebære monopolisering av et rutenett som for størstedelen betjenes kommersielt av to selskaper i dag, idet anbud medfører enerett til det vinnende selskap. Jeg er sikker på at det reisende publikum ikke vil være tjent med en slik løsning.

Inngripen fra Samferdselsdepartementet med forpliktelse til offentlig tjenesteytelse og anbud er aktuelt bare dersom det samlede tilbudet som flyselskapene gir på forretningsmessig basis, blir så dårlig at et tilfredsstillende transporttilbud ikke kan opprettholdes. Jeg kan ikke se at dette er tilfellet for dagens stamrutenett i Nord-Norge, der det på mange ruter de senere år har vært stor kapasitetsøkning og med det økt tilbud av rimeligere flybilletter.

Inge Myrvoll (SV): Som sikkert statsråden la merke til, har jeg en litt annen vinkling på mitt spørsmål enn forrige spørrer.

Det er en tilsnikelse å fordele denne avgiften, men det som er den generelle tendensen, er jo at prisøkninga i Nord-Norge etter at konkurransen ble sluppet løs, har vært sterkere enn ellers i landet. Fra før av har vi lange avstander. Hvis noen skal besøke dette huset, kan man ta T-banen hvis man bor i byen, mens det kanskje koster 5.000 kr tur-retur hvis man bor i Finnmark. Denne avstandsulempen for distriktene og spesielt for Nord-Norge er et av de store problemene. Derfor ønsker jeg at statsråden skal begynne å se på dette med offentlig kjøp, og jeg trur ikke at det reisende publikum nødvendigvis vil være negativ til det, fordi i offentlig kjøp kan det ligge frekvens, setekapasitet og pris. Det betyr at man kan påvirke hele pakken, som gjør at tilbudet blir bedre for dem som tross alt av og til må ned til hovedstaden eller ut av landet, og har den store ulempen prismessig.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er særdeles klar over forskjellen i vinkling mellom representanten Schjøtt-Pedersens spørsmål og representanten Myrvolls spørsmål. Det var derfor jeg også tok med noe om anbud på slutten av svaret til representanten Schjøtt-Pedersen.

Jeg er selvfølgelig kjent med at man har gjort det i Nord-Norge, bl.a på ruten mellom Tromsø og Lakselv, hvor det er kjøpt en tjeneste. Men generelt ser jeg ikke noen grunn til å gå inn på anbud, og jeg ser ikke situasjonen generelt som å være i nærheten av et så dårlig tilbud at det skal være aktuelt å vurdere virkemidlet. Men det er helt sikkert at vi vil være nødt til å følge med, og det vil vi også gjøre når det gjelder virkningen av denne avgiften, som jeg har sagt i mitt tidligere svar til representanten Schjøtt-Pedersen. Jeg kan gjenta det i svaret til representanten Myrvoll.

Inge Myrvoll (SV): Jeg undres på hva statsråden legger i det at tilbudet ikke er så dårlig at man legger det ut på anbud. Det er klart at hvis man ser på frekvens og setebelegg osv, er det mulig at det stort sett er brukbart, sjøl om man også ofte opplever at det kan være fulle fly. Men det jeg prøver å vinkle på, er faktisk prisen, ved at man i utgangspunktet har en stor avstandsulempe, og at prisøkninga de siste årene etter at det ble konkurranse, har skjedd på den måten som noen av oss fryktet, nemlig at der hvor det er store marked, er det konkurranse, og der hvor markedene ikke er så interessante, blir det ingen konkurranse, og prisene går til værs. Med den distriktspolitiske profilen som Regjeringa har ut fra Voksenåsen-erklæringa osv, osv, må det jo på en måte være en oppgave for Regjeringa å se på at transportulempene blir større og større i den delen av landet som ligger lengst unna Oslo, fordi prisene øker mest der. Det må være en viktig bit når man vurderer om tilbudet er godt nok.

Statsråd Odd Einar Dørum: Generelt har deregulering av luftfarten gitt et tilbud til de mange. Men det er klart at vi vil følge med dersom vi får uønskede virkninger. Det har jeg sagt i et tidligere svar, og det gjentar jeg på nytt.

Men det er en forskjell mellom det kortbanenettet som vi har lagt ut på anbud, og hvor vi selvfølgelig skal bestrebe oss på å bli enda bedre i anbudsutleggingen enn det vi har vært - og hvor representanten Myrvoll tidligere fortjenstfullt har brakt fram sider ved det - og det som er den generelle frikonkurransesituasjonen på stamrutenettet. Men jeg vil gjenta at vi kommer selvfølgelig til å følge med, og vi følger selvfølgelig med på virkningen av alle avgifter. Men der ser ut for meg som fordelingen mellom nord og sør, når man først har rett til å foreta en fordeling, er foretatt omtrent på nivå med det man tidligere har gjort når man har prøvd å utligne kostnader på flyrutene i Norge. Man tar det meste i sør, men det kommer også noe i nord, og det er en virkning som vi må avvente og se følgene av. Men jeg vil også gjenta på nytt at denne seteavgiften skal tre i kraft 1. april, og så får vi se hva den fører til.

Presidenten: Vi går nå videre til spørsmål 40.