Lodve Solholm (Frp): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

Luftfartsverkets styre vedtok å relokalisere treningssenteret til Trandum. Samferdselsministeren overprøvde dette vedtaket, og gikk inn for en delt løsning mellom Tjeldsund i Nordland og Trandum i Akershus.

Kan samferdselsministeren gi en redegjørelse om hvorfor Luftfartsverkets styrevedtak ble neglisjert?

Statsråd Odd Einar Dørum: Beslutningen om å dele virksomheten ved Luftfartsverkets treningssenter mellom Trandum og Tjeldsund er truffet på grunnlag av både distrikts- og miljøhensyn. Delingen innebærer at brann- og redningstjenesten ved senteret legges til Norges Brannskole i Tjeldsund, mens øvrige deler av utdanningen beholdes på Trandum.

I tråd med Regjeringens distriktspolitikk ser jeg det som naturlig at staten støtter opp om distriktene ved å bygge ut virksomhet også utenom det sentrale Østlandet. I dette tilfellet kombineres dette fordelaktig med miljøhensynene.

I Trandum-alternativet var brannøvingsfeltet tenkt plassert over grunnvannbassenget, som også er en potensiell drikkevannskilde. Luftfartsverket har viet miljøaspektet, inklusiv dette forholdet, bred plass i sin behandling av saken, men ønsker å lokalisere brann- og redningstjenesten til Trandum gitt at de miljømessige sidene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Jeg ser imidlertid ikke grunn til å utfordre miljøet unødig i denne saken, og jeg vet ikke om miljømyndighetene ville gi tillatelse til en slik etablering på Trandum. Norges Brannskole i Tjeldsund har på sin side allerede nødvendig renseanlegg og utslippstillatelse for å dekke Luftfartsverkets behov.

Utøvelsen av statsrådens instruksjonsmyndighet innebærer ingen neglisjering av det styrevedtak som ble fattet. Beslutningen om delt løsning er tatt etter helhetlige vurderinger av forhold som Luftfartsverket har belyst grundig. Den er i samsvar med forslaget fra mindretallet i Luftfartsverkets styre.

Lodve Solholm (Frp): Regulering og styring likar jo politikarar stort sett, også Venstre-politikarar.

Det er litt interessant å legge merke til at statsråden i sitt svar i spørretimen i februar avslutta med å seie at styret i Luftfartsverket må få ta ei avgjerd på fagleg og økonomisk grunnlag, som det så gjorde. Og så overprøver statsråden det vedtaket som blei gjort!

Det vi også skal legge merke til, er at instruktørane ser på dette som ei veldig uheldig løysing. Dei ser det slik at dette faktisk set tryggleiken i fare. Dei seier også opp stillingane sine, slik at statsråden med sin styringsiver her har gjort at desse sentra no kanskje står utan instruktørar.

Då blir mitt spørsmål: Er omsynet til distrikta viktigare enn omsynet til tryggleiken?

Statsråd Odd Einar Dørum: I luftfarten går sikkerhet alltid først. Men det må være vel kjent for de fleste at Norge har et bra stamrutenett, et bra kortrutenett og et meget godt flyrutenett, med en rad av flyplasser som gjør at man kan komme lett fra eller til. Det kan en tidligere flyskrekkaspirant bekrefte. Det er faktisk av og til lettere å komme fra eller til enn å vente på bussen.

Når det er slik, og når det er slik at tungtveiende miljømessige grunner kanskje ville medført at man, ut fra Luftfartsverkets egen tilråding, hadde måttet flytte det hele fra Trandum, sier jeg at jeg foretrekker ikke å utfordre det. Jeg foretrekker å følge et mindretall i styret, som jo også har det samme helhetsansvar som jeg er pålagt. Mindretallet viser til at vi allerede har en eksisterende brannskole som fungerer, og jeg kan ikke skjønne at Brannskolen i Tjeldsund skulle ødelegge brannberedskapen i Norge fordi den ligger nord for Sinsenkrysset. Jeg oppfatter det slik at det i hele dette landet er flinke og bra folk. Hvis man ikke engang kan konsentrere virksomhet på steder utenfor Oslo-området hvor det foregår fornuftig virksomhet, da er sentraliseringen i Norge ubønnhørlig gitt. Da blir det trangt for oss som bor her, og da må vi kanskje flytte til Lodve Solholm alle sammen.

Lodve Solholm (Frp): Ja, på Møre er det godt å vere! Men problemet er litt meir alvorleg enn som så. Det ein må legge vekt på, er at ein ikkje gjennom misforstått distriktspolitikk faktisk riv grunnen vekk under eit tilbod i Noreg som er på verdstoppen, og som har eit fagleg kompetansemiljø. Ved å bryte opp dette no står ein i fare for å bryte opp eit kompetansemiljø som er bygt opp gjennom mange, mange år. Det ser ein også no når instruktørane seier opp jobben sin.

Vi står då overfor det problemet at ein, utan omsyn til styringsiveren til statsråden, no har fått to kursstader, men har ingen instruktørar. Ifølgje instruktørane sjølve vil det ta tre-fire år å få utdanna nye instruktørar som kan påta seg desse oppgåvene.

Då er mitt spørsmål til statsråden: Korleis vil han no dekke opp det udekte behovet for instruktørar på desse sentra?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg forutsetter at vurderinger som er så klare og sterke at de kan representeres av mindretall i et offentlig styre, selvfølgelig er bygd på de forutsetninger som er satt, og at de også vil bli respektert. Det tror jeg også i dette tilfellet. Folk kan selvfølgelig reagere på et vedtak som de misliker, men jeg tror at alle vil stille opp og gjøre en praktisk jobb. Det har skjedd tidligere i Norge når vi har truffet lokaliseringsvedtak som ikke alle har vært enig i, at folk har stilt opp. Jeg forutsetter at det selvfølgelig skjer også i dette tilfellet. Jeg er ikke kjent med noen informasjon som handler om at det ikke skal være mulig å finne fram til praktiske ordninger for denne delte løsningen.