Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til utviklings- og menneskerettighetsministeren:

Statsråden bekreftet i spontanspørretimen 14. januar 1998 den store enigheten det er i Stortinget om bistandspolitikken. I et foredrag i London 19. februar 1998 gir hun imidlertid nok en gang klart uttrykk for at Regjeringen nå gjennomfører en bistandspolitikk bygd på ett partis politikk, og helt annerledes enn politikken til den forrige regjeringen.

Er det ikke uheldig å si noe annet ute enn hjemme?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg innledningsvis si at jeg setter pris på at man følger nøye med i hva jeg foretar meg i utlandet. Det foredraget jeg holdt i Overseas Development Institute i forbindelse med at jeg var i London for samtale - for øvrig en interessant samtale - med min britiske kollega, er lagt ut på Internett. Jeg synes det er viktig å informere om det arbeid som pågår fra norsk side for ytterligere å forbedre og styrke Norges engasjement i internasjonalt utviklingsarbeid. Jeg vil ikke tro at representanten Nybakk fant noe om norsk utviklingspolitikk i dette foredraget som hun ikke var kjent med på forhånd.

I spontanspørretimen den 14. januar sa jeg at det arbeid som nå pågår i departementet, er en videre oppfølging av de signaler Stortinget gav i forbindelse med nord-sør-bistandsmeldingen. Som nevnt vil jeg i min utviklingspolitiske redegjørelse i mai ta for meg en del enkeltheter i dette arbeidet. I mitt foredrag i London henviste jeg til det arbeid som mitt eget parti utførte i forkant av Stortingets behandling av Regjeringens stortingsmelding om norsk utviklingshjelp. En statsråd har en selvfølgelig rett til å vise til det arbeid ens eget parti har utført for å bidra til norsk politikkutforming på et område som har så stor internasjonal interesse. Dette gjelder f.eks den motmeldingen Kristelig Folkeparti i sin tid utarbeidet.

Jeg refererte også i London til at vi nå har en regjering i Norge utgått fra tre partier, og at Regjeringen har både det privilegium og den utfordring det er å gjennomføre sin egen utviklingspolitikk. Det skulle være selvsagt for alle, også for representanten Nybakk, at det er denne regjeringens politikk vi gjennomfører, ikke den foregående regjeringens politikk. Denne regjeringen bygger på stortingsflertallets syn slik det fremkommer i Innst.S.nr.229 (1995-1996) om norsk politikk overfor utviklingslandene. Som kanskje representanten Nybakk erindrer, ble forslagene i arbeiderpartiregjeringens St.meld.nr.19 (1995-1996) betydelig endret under behandlingen i Stortinget.

La meg derfor gjenta det jeg sa i mitt innlegg i Stortinget i januar. De signaler Stortinget gav i forbindelse med behandlingen av nord-sør-bistandsmeldingen for drøyt halvannet år siden, ligger til grunn for det arbeid som nå utføres i departementet. Jeg ser med glede fram til den debatten vi vil ha i Stortinget i mai. Den bør bidra til å forsterke det norske engasjementet på dette området.

Marit Nybakk (A): Problemet er ikke det som statsråden redegjorde for, som er knyttet til de konkrete sakene som hun jobber med i departementet. De sakene bygger på det samme som den forrige regjeringen bygde sin bistandspolitikk på, nemlig flertallsinnstillingen fra juni 1996. Da blir det et problem at utviklingsministeren i internasjonale fora gir inntrykk av at norsk politikk overfor u-landene faktisk ikke har flertall i Stortinget, men er basert på ett partis, nemlig Kristelig Folkepartis, motmelding, slik hun faktisk uttrykte det i Overseas Development Institute. For det første må det undergrave - for ikke å si svekke - Regjeringens egen posisjon i utlandet. For det andre er det faktisk feil, som både jeg og andre - og for så vidt statsråden selv - har sagt og understreket tidligere i denne salen. Det hun omtaler videre i foredraget, er akkurat de punktene som vi - Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre - var enige om i Stortinget da vi behandlet bistandsmeldingen.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Dette er et gjentakende tema mellom representanten Nybakk og meg både i pressen og i Stortinget. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å svelge at den daværende Arbeiderpartiregjering ikke fikk gjennom store deler av det de gikk inn for i sin stortingsmelding, da denne ble behandlet i Stortinget. Jeg tror at representanten Nybakk kanskje bør sette seg ned og lese innstillingen, meldingen og Kristelig Folkepartis motmelding. Vi kan sikkert være uenige om fortolkningen av dette, men det er ingen tvil om at det ble foretatt veldig store og betydelige endringer i Stortinget, og at Arbeiderpartiets egen stortingsgruppe var faktisk med på omleggingen. Det er vi veldig glad for. Det betyr at den politikk Regjeringen nå fører, har et samlet flertall - muligens med unntak av ett parti, Fremskrittspartiet - bak seg i Stortinget, og at vi baserer oss på den innstilling som det ble flertall for. At det skulle være noe problem at en statsråd viser til det arbeidet som har vært gjort forut for en slik meldingsbehandling, kan jeg overhodet ikke se. Der vil representanten Nybakk og jeg åpenbart være uenige.