Asmund Kristoffersen (A):

Dagbladet søndag 22. februar 1998 omtaler 11-åring med anoreksi som er for ung til å få hjelp i sitt hjemfylke Akershus, mens hun kunne fått det om hun hadde bodd i Oslo. Dette synes å være urimelige forskjeller, kanskje også et spørsmål om liv og død.

Hva vil statsråden gjøre med disse forholdene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fylkeskommunen har ansvar for å etablere et forsvarlig tilbud til ulike pasientgrupper, herunder tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser. Verken fylkesgrenser eller alder er til hinder for at pasienter kan få behandling i et annet fylke, dersom hjemfylket ikke er i stand til å gi adekvat behandling. Gjestepasientordningen skal sikre at pasienter kan få behandling i annet fylke der det er ledig kapasitet. Tilbudene til barn, unge og voksne med lettere og alvorlige spiseforstyrrelser varierer på landsbasis. I den aktuelle saken er det knapphet på kapasitet innenfor barne- og ungdomspsykiatrien i Akershus og mangel på ledige behandlingsplasser i Oslo som er årsak til den vanskelige situasjonen som oppstod.

Ifølge opplysninger fra Akershus fylkeskommune gikk pasienten til behandling ved Folloklinikken, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og måtte i januar innlegges i barneavdelingen ved Sentralsykehuset i Akershus, som gav nødvendig somatisk behandling med etterfølgende oppfølging og somatiske kontroller. Det ble søkt om plass for pasienten ved egnet institusjon, uten at dette lyktes. Etter utskrivning har pasienten fortsatt fått behandling ved Folloklinikken, men måtte på ny bli innlagt ved barneavdelingen ved Sentralsykehuset i Akershus for somatisk behandling. Hun følges også opp av Folloklinikken på Sentralsykehuset.

Det dreier seg her om et barn som i en tid har lidd av en meget alvorlig sykdom, som vi vet kan ha tragisk utgang. Det er et helsevesens soleklare plikt å stille raskt og besluttsomt opp, selv om behandlingsresultatene med dagens metoder dessverre ikke er så gode som vi skulle ønske. Ifølge fylkeslegen i Akershus gir barneavdelingen ved Sentralsykehuset i Akershus et forsvarlig somatisk tilbud til pasienten og hennes familie. Barne- og ungdomspsykiatrien i fylket er en begrensende faktor. Fylkeslegen har iverksatt undersøkelse om forholdene omkring barne- og ungdomspsykiatrien i Akershus med særlig henblikk på om det foreligger brudd på øyeblikkelig hjelp-plikten eller andre forsvarlighetskrav.

Stortinget har økt bevilgningene til psykiatrien, og videre utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien er prioritert. Statens helsetilsyn skal i løpet av våren 1998 lage forslag til plan for å øke behandlingskapasitet og kompetanse rettet mot mennesker med spiseforstyrrelser, som skal godkjennes av departementet. Helsetilsynet er tildelt 3 mill. kr til utarbeidelse og oppfølging av godkjent plan. Som en del av planen vil det bli foreslått tiltak for å heve kompetansen til personell som arbeider med eller kommer til å arbeide med pasienter med spiseforstyrrelser. I forslagene til kompetansehevende tiltak vil avdelinger og poliklinikker for pediatri, indremedisin, voksen- og barnepsykiatri bli omtalt. Planen vil omtale fylkeskommunenes/institusjonenes ansvar for å etablere forsvarlig tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser. Det tas videre sikte på å starte opp program for heving av kompetansen innenfor feltet spiseforstyrrelser til personell i kommunenes helse- og sosialtjeneste høsten 1998. Kompetansen innenfor kommunehelsetjenesten og skolen er også avgjørende for å kunne fange opp mennesker som står i fare for å utvikle eller har utviklet spiseforstyrrelser. Regjeringen har spesielt understreket dette i statsbudsjettet for 1998.

Asmund Kristoffersen (A): I St.meld.nr.25 (1996-1997) om åpenhet og helhet, som omhandler psykiatriske lidelser, ble det godtgjort at det ikke fantes gode undersøkelser for omfanget av spiseforstyrrelser, men at det i anslag som er gitt, opereres med tall på rundt 25.000-30.000 unge mellom 15 og 25 år som har spiseforstyrrelser.

Jeg syns det var veldig gledelige tiltak helseministeren varslet i den nærmeste tiden fremover - det understreker jeg som veldig positivt. Jeg har i tilleggsspørsmålet lyst til å spørre om det i de planene som Regjeringen har, er rettet spesielle tiltak mot det vi nå har hørt om - unge med spiseforstyrrelser i idrettsmiljøet, og da selvfølgelig også i skolen. Er det slik at en i den tiltakspakken som måtte komme, har særlig oppmerksomhet rettet mot disse gruppene, altså skole og idrett?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg sa i mitt første svar, er nettopp kompetansen og oppmerksomheten i skolen viktig både for å fange opp slike problemer som kan være under utvikling, og for å vite hvordan en skal håndtere problemer som er oppstått. Jeg syns det må være selvsagt at en i dette planarbeidet arbeider målrettet inn mot ungdomsmiljøer hvor dette er et særlig problem. Med de opplysninger og synspunkter som er kommet til uttrykk i massemedia den siste tiden når det gjelder disse utfordringene innenfor idrettsmiljøet, vil jeg finne det naturlig at våre fagfolk har oppmerksomheten rettet også mot det feltet.