Mimmi Bæivi (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Hvordan og når vil Regjeringen følge opp utredningen om sosiale tjenester for den samiske befolkningen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Kjernen i utredning NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge, som representanten Bæivi viser til, er at det må gjøres et omfattende språklig og kulturelt tilretteleggingsarbeid for å kunne gi den samiske befolkning et reelt likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester. I dag er det et stort problem for mange samiske brukere på de fleste nivåer i vår helse- og sosialtjeneste at de ikke blir konsultert på et språk de fullt ut forstår, og at de møter personell uten innsikt i deres levevis og kulturelle forutsetninger. Et hovedpoeng i oppfølgingsarbeidet vil derfor være å sørge for at virksomheter er organisert og bemannet slik at samiske pasienter og brukere blir møtt med den nødvendige respekt og forståelse.

Flere av forslagene i utredningen er fulgt opp gjennom ulike stortingsmeldinger og handlingsplaner og gjennom departementets oppfølging av stortingsbehandlingen av disse. Jeg viser her til utbyggingen av psykiatritjenesten og eldreomsorgen samt fastlegereformen. Sametinget har gitt innspill til de nevnte stortingsmeldinger, og det arbeides nå med hvordan fastlegereformen og tiltakene i handlingsplanene for psykisk helsevern og eldre skal tilrettelegges for samiske brukere. Jeg ser likevel nødvendigheten av et felles sektoroverbyggende oppfølgingsdokument og vurderer i samråd med Sametinget en handlingsplan for det videre oppfølgingsarbeidet. Den vil utformes i nært samarbeid med en referansegruppe oppnevnt av Sametinget. Planen vil kunne være klar i løpet av høsten i år. De foreslåtte tiltak i NOU 1995:6 har et tidsperspektiv med opptrapping etter en forsøksperiode på fire-fem år.

Utredningen inneholder en gjennomføringsplan, der vi nå er i startfasen. I 1997 ble det bevilget 2 mill. kr, og i 1998 er det bevilget 5 mill. kr over statsbudsjettet. Midlene tildeles ulike søkere som prosjekttilskudd. Personellrettede tiltak vil få høy prioritet, hvilket er i samsvar med utredningens fokus på utdanning og kompetanseheving. Jeg vil bl.a nevne at Kautokeino kommune har gående et helhetlig utviklingsprosjekt for helse- og sosialtjenester i en samisk kommune. Her er det allerede utarbeidet rapporter om organisering av tolketjeneste og en undersøkelse om legenes arbeids- og livssituasjon. Konklusjonene i de to rapportene vil trolig ha verdi for flere andre kommuner. Arbeidet i Kautokeino ser ut til å bære frukter i form av interkommunalt samarbeid i indre Finnmark. I samarbeid med Samisk høgskole vil disse lage et konsept for kommunale opplærings- og utviklingsplaner i samisk språk- og kulturkompetanse for helse- og omsorgspersonell. Jeg vil også understreke at fylkeskommunene må sterkere inn i oppfølgingsarbeidet når det gjelder spesialisttjenestene, og at en nødvendig oppfølging også krever innsats fra kommuner i hele det samiske bosettingsområdet.

Av andre konkrete tiltak kan jeg nevne at departementet har gitt tilskudd til språklig tilrettelegging for samiske pasienter ved Regionsykehuset i Tromsø.

Mimmi Bæivi (A): Jeg takker ministeren for hans svar.

Å ha gode kunnskaper om kulturen hos de menneskene en skal yte tjenester overfor, er selvsagt like viktig i de samiske samfunn som i andre. Jeg ønsker å vite litt mer om hvilken kontakt departementet har med de aktuelle samiske miljøene i denne saken. Jeg hørte jo av ministerens svar at det fantes en referansegruppe. Men det finnes også andre miljøer, og jeg ønsker å få vite om disse får være med på å utforme løsninger på de samiske sosiale tjenestene. Dersom dette ikke er innarbeidet, synes ministeren det er nok med denne referansegruppen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Arbeidet i departementet er forankret i et samarbeid med Sametinget, og jeg hadde, kort tid etter at jeg tiltrådte som helseminister et møte med representanter for Sametinget, der disse spørsmål ble drøftet. For tilskuddsmidler vil det bli tilsatt en saksbehandler i Sametinget som skal bidra til oppfølgingsarbeidet og styrke Sametingets kompetanse på feltet.

Når det gjelder referansegruppens sammensetning, vet jeg ikke hvilke miljøer representanten Bæivi sikter til, men vi er opptatt av at vi skal ha et forberedende arbeid som er organisert slik at vi får de nødvendige innspill på et tidspunkt i planarbeidet hvor det har en hensikt. Jeg kan vel si generelt at departementet er åpen for de innspill vi måtte få, men vil basere og forankre arbeidet på den kontakt vi har etablert med Sametinget.