Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede kommunal- og regionalminister:

Kommunestyret i Nedre Eiker vedtok enstemmig å selge kommunale eiendommer for å betale ned gjeld på kommunens renseanlegg og vannledning slik at befolkningen kunne få lavere avgifter. Fylkesmannen i Buskerud mener gjennomføringen av kommunestyrets vedtak kan få konsekvenser for fylkeskommunens behandling av fremtidige lånesøknader, det vil si at kommunen kan nektes låneopptak dersom den senker avgiftene.

Mener statsråden fylkesmannen kan overprøve kommunens vedtak?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Kommuner har med hjemmel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter hjemmel til å innkreve avgifter for å dekke kommunens kostnader med å tilby tjenestene. Kommunene har ingen plikt til å kreve inn avgifter som dekker kostnadene, men kan velge å subsidiere tjenestene gjennom sine frie inntekter når kommunenes økonomiske situasjon tillater det.

Kommunale låneopptak skal godkjennes av fylkesmannen. Fylkesmannen skal ved godkjenningen påse at kommunen vil kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter uten å komme i økonomisk ubalanse, verken på kort eller lang sikt.

Kommuner er i noen grad ulikt stilt økonomisk sett. Det vil kunne være en sammenheng mellom kommuners anledning til å subsidiere brukerne gjennom lavere satser for brukerbetalingen og kommunens evne til å betjene økt lånegjeld. Det vil imidlertid måtte være de lokale politiske myndigheters ansvar å prioritere mellom lavere brukerbetalingssatser og det økonomiske rom for å betjene økt lånegjeld som eventuelt økte betalingssatser ville muliggjøre. Fylkesmannen vil kunne overprøve et kommunalt vedtak om å oppta lån dersom han finner at kommunen ikke har tilstrekkelig økonomisk evne. Han kan imidlertid ikke nekte å godkjenne et vedtak om låneopptak med den begrunnelse at kommunene har satt ned avgiftene.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Ifølge en oversikt i Kommunal Rapport ligger Nedre Eiker kommune svært høyt når det gjelder nivået på kommunale avgifter. Politikerne kritiseres av innbyggerne, lokalavisene, Kommunal Rapport og Huseiernes Landsforbund for det høye avgiftsnivået. Politikerne prøver å bøte på dette ved å realisere verdier som er nedprioritert fra kommunens side. Når de er i denne situasjonen, som det er vanskelig å komme ut av, mener jeg at det bør møtes positivt at man forsøker å realisere eiendommer som kommunen har lite nytte av. Hva vil statsråden bidra med slik at kommunestyret kan få bedre anledning til å ivareta innbyggernes interesser, i dette tilfellet gjennom lavere kommunale avgifter?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Som jeg sa i mitt første svar, kan kommunene med hjemmel i loven innkreve avgifter for å dekke kommunenes kostnader med å tilby tjenester. Men det er altså slik at kommunene ikke har noen plikt til å kreve inn avgifter som dekker kostnadene, de kan velge å subsidiere tjenestene gjennom sine frie inntekter hvis de har økonomisk rom for det. Jeg vil da måtte svare representanten i denne saken som jeg har svart på tidligere spørsmål om jeg har tenkt å gripe inn: Jeg har stor respekt for det lokale sjølstyret, og jeg mener at det må være kommunene og kommunerepresentantene som sjøl tar den avgjørelsen og også er de nærmeste til å vurdere konsekvensene av de valg de tar.

Presidenten: Presidenten registrerer at representanten Torbjørn Andersen no er komen i salen, og med Stortingets godkjenning - sidan statsråden heller ikkje har forlate salen - vil presidenten gi Torbjørn Andersen høve til å stille spørsmålet sitt. Men presidenten vil presisere at kvar enkelt representant har eit sjølvstendig ansvar for å sjå til i kva rekkefølgje spørsmåla blir stilte, og er til stades når deira spørsmål blir tekne opp.