Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål, opprinnelig stilt til statsministeren, som nå skal besvares av olje- og energiministeren:

Statsministeren har siden muntlig spørretime onsdag 4. mars 1998 fått ny informasjon om Sydkrafts, og derigjennom Statkrafts, rettslige protest overfor EU-kommisjonen for å forhindre nedleggelse av det svenske kjernekraftverket Barsebäck.

Vil Regjeringen, med bakgrunn i de nye opplysningene, sørge for at Statkraft blir instruert til å arbeide for at Sydkraft følger opp den svenske beslutningen om nedbygging av kjernekraft?

Statsråd Marit Arnstad: Som statsministeren underrettet om tidligere i dag, er det riktig at Sydkraft har tatt rettslige skritt for å få prøvd den svenske regjerings beslutning om nedleggelse av reaktoren i Barsebäck. Slike skritt er tatt både i forhold til den svenske Regeringsrätten og overfor EU-kommisjonen.

Statkrafts aksjekjøp i Sydkraft ligger innenfor de fullmakter som er gitt styret i statsforetaket. Da Statkraft ble etablert, var det Stortingets forutsetning at styret skulle ha ansvaret for de forretningsmessige vurderingene.

Som det framgikk av statsministerens svar til representanten Myrvoll forrige onsdag, ser den norske regjeringen positivt på den svenske Riksdagens beslutning om en nedlegging av kjernekraftverket i Barsebäck og en avvikling av kjernekraften.

Energipolitikken i Sverige bestemmes av svenske myndigheter. Den svenske regjerings beslutning om å trekke tilbake tillatelsen for drift av denne reaktoren i Barsebäck har imidlertid økonomisk betydning for Sydkraft. Loven om avvikling av kjernekraften har da også egne bestemmelser om erstatning, men det er ennå ikke fattet noe vedtak om kompensasjon. På den bakgrunn forhandler Sydkraft nå med svenske myndigheter for å finne en løsning på kompensasjonsspørsmålet. Det er ikke uvanlig at et selskap posisjonerer seg for den type forhandlinger ved også å prøve det rettslige grunnlaget for myndighetenes vedtak. Vår vurdering er at de rettslige skritt som Sydkraft har tatt, er ledd i en slik posisjonering overfor svenske myndigheter i spørsmålet om kompensasjon. Blir det enighet om kompensasjon, er det grunn til å regne med at også de andre elementene vil løse seg.

Jeg legger til grunn at styret i et børsnotert selskap som Sydkraft innenfor lovens rammer skal ivareta aksjonærenes interesser på den måten styret finner hensiktsmessig.

I forbindelse med kjernekraftavviklingen må Statkraft ha mulighet til å ivareta sine økonomiske interesser på linje med Sydkrafts øvrige aksjonærer. Regjeringen har på den bakgrunn ingen planer om å instruere Statkraft i denne saken.

Inge Myrvoll (SV): Da sentrumsregjeringa overtok regjeringsmakten, var det for å føre sentrumspolitikk, og jeg forutsetter at det fortsatt har gyldighet. Når sentrumsregjeringa - da kanskje bortsett fra Venstre - har forsvart statlig eierskap, er det for å ha en viss politisk styring på sentrale samfunnsområder, og jeg forutsetter at det også fortsatt har gyldighet.

I Nationen den 5. mars refereres det til at statssekretær Per Hagen på en konferanse på Otta sa at Regjeringa vil ta initiativ til samtaler med de store statsselskapene for å avklare om statsselskapene er med eller mot Regjeringa i distriktspolitikken. Det er også bekreftet i dag av kommunal- og regionalministeren i den muntlige spørretimen. Jeg forutsetter at dette også har gyldighet for miljøpolitikken, og at de statlige selskapenes rolle ikke er å motarbeide Regjeringas politikk. Det ville være særdeles ille, når nå Regjeringa har fått kjennskap til sakens fakta, dersom Statkraft fortsatt aktivt er med på å motarbeide den svenske regjerings vedtak om å legge ned kjernekraftverket Barsebäck. Det jeg ønsker at statsråden skal avklare, er: Dersom den aktuelle problemstillingen er å videreføre produksjonen der og prøve det rettslig, er man da villig til å instruere Statkraft, eventuelt sørge for at Statkraft selger ut sine aksjeinteresser?

Presidenten: Presidenten vil minne om at vi har en lang spørsmålsliste, og at man må prøve å overholde taletiden.

Statsråd Marit Arnstad: Ved behandlingen av et Dok.nr.8-forslag i forrige stortingsperiode om Statkrafts aksjekjøp i Sydkraft mente et flertall i Stortinget at Statkraft skulle ha mulighet til eierskap på produsentsiden også utenfor Norges grenser. Det var delte meninger om det, men et flertall mente at aksjekjøpet ville bidra til at Statkraft bevarer en sentral posisjon i det nordiske kraftmarkedet.

Som det framgikk av statsministerens svar i forrige uke, ser Regjeringen positivt på den svenske Riksdagens beslutning om nedlegging av kjernekraftverket. Samtidig må vi også forholde oss til de rammene som stortingsflertallet har gitt Statkraft. Regjeringen forholder seg til den mulighet Statkraft har fått til å kjøpe seg inn i Sydkraft, og har på den bakgrunn ingen planer om å instruere Statkraft i denne saken.

Jeg har også lyst til å nevne at Statkrafts medlemmer i Sydkrafts styre er valgt av Sydkrafts generalforsamling, og at Statkraft er i klart mindretall i styret. En tenkt instruksjon overfor Statkraft ville sannsynligvis ikke hatt reell betydning for om en rettslig prøving ville ha blitt iverksatt eller ikke.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 33.