Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

Utbyggingen av Snorre B kan bli fordyret med minst 0,5 milliarder kroner dersom Saga satser på ny miljøteknologi.

Hva kan finansministeren gjøre utover grønne skatter og avgifter for at pilotprosjekt i full skala blir gjennomført?

Statsråd Gudmund Restad: I forbindelse med Snorre B-utbyggingen vurderer Saga et prosjekt som går ut på å separere CO2 fra røykgassen fra gassturbiner og deretter deponere gassen i reservoaret. Beslutningen om hvorvidt dette systemet skal gjennomføres på Snorre B, vil avhenge av om det fungerer teknisk, og av økonomiske forhold. Dette vil interessentene i Snorre-lisensen ta stilling til tidligst sommeren 1998.

Bygging og utprøving av denne teknologien på Snorre B vil være meget kostbart. Gjennom KLIMATEK har staten i flere år vært med på å støtte utviklingen av denne teknologien. Teknologien skal nå utprøves på en gassmotor på Kårstø. Denne utprøvingen ventes fullført i 1999. En må her nøye vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å prøve ut denne teknologien to steder samtidig, og hvorvidt det vil være hensiktsmessig å prøve den ut på land før den knyttes til innretninger på sokkelen.

Selskapene på sokkelen betaler i dag en CO2-avgift på 89 øre pr. standard kubikkmeter gass og 89 øre pr. liter olje eller kondensat. Hensikten med avgiften er å stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak for å redusere utslippene av CO2. Dersom selskapene på sokkelen utvikler og tar i bruk ny teknologi som reduserer utslippene, vil selskapene i dag bli belønnet gjennom reduserte avgiftsinnbetalinger. På grunn av at CO2-avgiften på sokkelen gjennomgående er høyere enn ved de fleste anvendelsene på fastlandet, får sokkelselskapene en sterkere økonomisk motivasjon til å redusere utslippene enn virksomhetene på land. Dette tilsier at det ikke er grunn til å innføre supplerende virkemidler. Slike virkemidler kunne i så fall lede til at det ble overinvestert i tiltak på sokkelen i forhold til på land.

Dersom staten skulle gå inn i enkeltprosjekter med støtte til konkrete teknologivalg som er begrunnet i miljømessige forhold, ville dette i tillegg kunne bli svært uoversiktlig. Nytt kapitalutstyr er som regel mer effektivt enn gammelt kapitalutstyr og vil ofte gi en miljøgevinst, selv om hensynet til miljøet ikke var hovedbegrunnelsen for investeringen. Det vil derfor være vanskelig å sette klare kriterier for hvilke prosjekter som skal få støtte, og hvilke som ikke skal få slik støtte. Statoil har gjennomført et prosjekt med å skille ut CO2 fra brønnstrømmen og deponere CO2 i reservoaret. Statoil fikk ingen støtte til å gjennomføre dette prosjektet.

CO2-avgiften vil derfor være hovedvirkemidlet for å stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i miljøvennlig teknologi.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Jan Johnsen (H): Jeg takker finansministeren for svaret. Jeg skal referere fra en artikkel i Aftenposten, der det står følgende:

Saga Petroleum, som er operatør på Snorre-feltet, vurderer å ta i bruk ny renseteknologi på Snorre B-plattformen, noe som vil redusere utslippene av CO2 vesentlig i forhold til de utbyggingsplaner som allerede foreligger. I Saga har man ambisjoner om å redusere utslippet av klimagassen CO2 med 70 prosent på en av de to kraftturbinene på Snorre B-plattformen i forhold til det selskapet allerede har lagt til grunn for utbygging av feltet. Sagas nåværende utbyggingsløsning på Snorre B innebærer at utslippene av CO2 skal reduseres med 30 prosent og av NOx med 70 prosent i forhold til det som tidligere har vært vanlig.

Jeg har da følgende oppfølgingsspørsmål til finansministeren: Kan Regjeringen erklære dette for et pilotprosjekt og gjennom det bidra til å få et slikt prosjekt gjennomført?

Statsråd Gudmund Restad: La meg først si at jeg synes det er svært positivt at oljeselskapene vurderer ny teknologi som kan redusere forurensningene. Det må derfor ikke være noen tvil om at det er en sterkt ønsket utvikling.

Imidlertid synes jeg, som jeg var inne på i mitt første svar, at det er problematisk å gå inn og støtte spesielle prosjekter. Denne teknologien - jeg vet ikke om man skal kalle dette for et pilotprosjekt - blir nå utprøvd på land, på Kårstø, som jeg også var inne på i mitt første svar, og jeg ser ingen grunn til å lage nok et prosjekt for å utprøve dette. Hvis det viser seg at forsøkene på Kårstø er vellykket, vil man vel ha dokumentert at dette vil være mulig, og at denne teknologien derfor også kan tas i bruk andre steder, f.eks på sokkelen. Det blir da et spørsmål om økonomi. De økonomiske stimulansene for å anvende ny teknologi på sokkelen er jo betydelige i og med den høye CO2-avgiften som man må betale for utslipp i forbindelse med sokkelvirksomheten.