Lodve Solholm (Frp): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

I St.prp.nr.1 Tl.03 (1997-1998) står det: « Helårsdrevne kyst- og bankfiskefartøy i størrelsen 15-34 meter vil bli prioritert slik at fornyingstakten kan økes for denne fartøygruppen. » Dette vil føre til at talet på fartøy som skal fiske på fiskeressursane, vil auke monaleg, då ein i denne fartøygruppa ikkje har dei same reglane som i havfiskeflåten med omsyn til bruk av « gamlebåten

Kvar skal denne auka flåtekapasiteten få sine fiskeressursar ifrå? »

Statsråd Peter Angelsen: Det er Regjeringens syn, som jeg nevnte under forrige spørsmål, at det er nødvendig med fornyelse av fiskeflåten for å være konkurransedyktig. Dette blir også fremhevet i St.prp.nr.1 Tl.03 (1997-1998) . Behovet for fornyelse er særlig stort for den mellomstore kyst- og bankfiskeflåten med fartøyer i størrelse 15-34 meter. 55-60 % av disse fartøyene er bygd før 1970, noe som viser at gjennomsnittsalderen for denne gruppen er svært høy. Jeg kan nevne at « Geir Peder » hører inn under denne gruppen. Denne fartøygruppen utgjør en viktig del av fiskeflåten og er sentral for råstofftilførselen til landanlegg. Dette er årsaken til at gruppen er prioritert.

Helårsdrevne kyst- og bankfiskefartøyer på mellom 15 og 34 meter drifter innenfor fiskerier som i all hovedsak er adgangsbegrensede. Sjøl om adgangsbegrensede fiskerier, i motsetning til de konsesjonspliktige fiskeriene, reguleres årlig, er praksis den samme som for konsesjonspliktige fiskerier ved at det er begrensninger på å komme inn i gruppen. Et vilkår for at et nytt fartøy skal kunne komme inn i et adgangsbegrenset fiskeri, er at et annet fartøy går ut. Fornyelse i gruppen har derfor ikke en slik kapasitetsøkende effekt som antydet i spørsmålet.

For 1998 er det satt av 25 mill. kr over fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag til en kondemneringsordning for kystflåten. Målet med denne ordningen er å få til en tilpasning av kapasiteten til ressursgrunnlaget. Det er samtidig et mål å legge til rette for omstrukturering og fornying av den mellomstore kystflåten. Forskrift for ordningen er under utarbeidelse.

Lodve Solholm (Frp): Eg registrerer ein ting, nemleg at det kanskje er enkelte fartøygrupper som må ofre seg for fellesskapet, og det kan jo vere så som så. Men det som er eit problem, er at ein først har kravd lønnsemd i ei fartøygruppe, og ved ein del av kvoteordningane - det har vi jo teke opp før - vil ein faktisk redusere moglegheitene for lønnsemd som ein etter kvart har klart å bygge opp. Då synest eg det er riktig å peike på at vi no må passe oss så vi ikkje riv vekk grunnlaget for den delen av fiskeflåten som no er lønnsam, og heller prøve å få til at også den delen av fiskeflåten som ikkje er lønnsam, kan bli lønnsam i framtida. Derfor har eg lyst til å stille eit spørsmål som kanskje er litt på sida. Men når det f.eks gjeld den båten som vi snakka om under førre spørsmål, kva råd har statsråden å gi til dei som no står overfor å skifte flåte og kanskje har fått avslag på avslag?

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg viste til i mitt første svar, er utskiftning av fartøy underlagt såpass streng kontroll at her er det snakk om ikke å øke kapasiteten ved utskiftning av fartøy, iallfall ikke ved å øke antall fartøyer i systemet. Men det er klart at ved enhver utskiftning vil man få et mer moderne fartøy som i seg sjøl har en større fangstkapasitet. Behovet for utskiftning innenfor de gruppene som er prioritert av Regjeringen - som kanskje « Geir Peder », som representanten Solholm nevnte, er et eksempel på - er så betydelig at man må sette i gang med et slikt prioritert arbeid, og så får man underveis ta med de ordninger som trengs for å ivareta kapasitetsspørsmålene. Det er Regjeringens intensjon at man skal øke lønnsomheten i hele flåten som sådan.