Lodve Solholm (Frp): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

27. januar 1998 sende eg eit brev til fiskeriministeren med spørsmål om grunngjevinga for at eit fiskefartøy, M/S Havsnurp, bygd i 1957 ikkje fekk utskiftingsløyve, når ein båt, M/S Libas, bygd i 1994 har fått eit slikt løyve. Eg har enno 3 veker etter brevet vart sendt, ikkje fått svar.

Kva er grunnen til at det tek så lang tid å svare på eit så enkelt spørsmål, og kan statsråden no gje eit svar på kvifor ein båt bygd i 1957 ikkje får utskiftingsløyve medan ein båt bygd i 1994 får eit slikt løyve?

Statsråd Peter Angelsen: Brevet av 27. januar 1998, som representanten Solholm viser til, ble besvart den 13. februar i år. En kan sjølsagt mene at dette har tatt lang tid, men det dreier seg her om arbeidskapasiteten i departementet, som dessverre innebærer at de fleste saker tar betydelig lengre tid å besvare.

Fiskeridepartementet har siden 1988 årlig fastsatt en kostnadsramme for utskiftning av havfiskefartøyer innenfor de konsesjonspliktige fiskeriene. Videre er det innenfor flere havfiskegrupper iverksatt ordninger med adgang til å overføre fiskeadgangen fra ett fartøy til ett annet eller flere andre fartøyer innenfor samme gruppe mot at førstnevnte fartøy tas ut av fisket. Dette kalles enhetskvoteordninger. Hensikten med begge ordninger er å motvirke oppbygging av overkapasitet. Prosjekter som benytter seg av enhetskvoteordninger, er prioritert i utskiftningssammenheng.

Søkermassen har de siste årene vært vesentlig større enn utskiftningsrammen. Dette skyldes bl.a ønsker om økte investeringer innenfor ringnotflåten, spesielt som følge av en bedret økonomisk situasjon. Fordi den fornyelse som ønskes, er større enn den vedtatte utskiftningsrammen, vil fartøyer som isolert sett oppfyller noen av betingelsene for utskiftning, ikke nødvendigvis få utskiftningstillatelse.

Når det gjelder begrunnelsen for at et fartøy bygd i 1994 har blitt prioritert foran et som et bygd i 1957 i utskiftningssammenheng, har det nettopp sammenheng med den fastsatte rammen og at førstnevnte fartøy har benyttet seg av enhetskvoteordningen som gjelder innenfor ringnotgruppen, som de to nevnte fartøyer tilhører. For øvrig viser jeg til mitt svarbrev.

Jeg har søkt å avhjelpe noen av de problemene representanten Solholm har tatt opp i sitt spørsmål, ved at utskiftningsrammen sist høst og for i år er økt sammenliknet med tidligere år. For i år er også enhetskvoteprosjekt tatt ut av den ordinære utskiftningsrammen, og det vil gi bedre muligheter for utskiftning av fartøyer som ikke er knyttet til enhetskvoteordningen, ved at de derved har fått en egen ramme for utskiftning.

Lodve Solholm (Frp): Vi skal ikkje diskutere om arbeidet går tregt i departementet, men eg finn det likevel riktig å seie at eg har inntrykk av at kriteria skiftar nokså fort. Eg skal ikkje påstå noko, men eg har ordet « kameraderi » lite grann på leppene når eg ser på det som skjer, nemleg at reiarlag som har ein administrasjon som nærast har tilsette lobbyistar, får det som dei vil, medan aktive eigarar som ligg på sjøen heile året og driv for å få endane til å møtast, ikkje har ein sjanse.

Når ein ser på den siste ulykka på Finnmarkskysten med « Geir Peder », må ein sette spørsmålsteikn ved at ein i departementet ikkje viser meir vilje, sjølv om eg tolkar det fiskeriministeren sa på slutten av sitt svar som litt positivt. Det bør bli lagt meir vekt på dette med tryggleik, helse og miljø også når ein går til utskifting av båtar, slik at ein kan få tryggare arbeidsplassar og unngå fleire slike ulykker som vi opplevde no for litt sidan.

Statsråd Peter Angelsen: Det er Regjeringens mål å øke utskiftningstakten i fiskeriene, spesielt for å få skiftet ut de gamle fartøyene som ikke fyller kravene verken til sikkerhet, arbeidsmiljø eller behandling av fangsten. På den måten er man politisk i tråd med de intensjonene som ligger i spørsmålet fra Solholm.

Når det gjelder det konkrete som ble nevnt her om « Geir Peder », vil jeg tro at det fartøyet ikke hører inn under utskiftningsrammen, slik at det kan skiftes ut dersom det søkes om det, uten å stå i en kø med prioriteringer.

Når det gjelder påstanden om « kameraderi », har jeg ingen indikasjoner på at noe slikt forekommer, og jeg tror heller ikke at det gjør det. Men vi har her å gjøre med et komplisert regelverk, som skal ivareta mange hensyn, og det kan derfor virke som om det er forskjellsbehandling i systemet. Men fra departementets side skal vi gå gjennom alt regelverk som har med utskiftning å gjøre og få det mer ensartet, slik at det kan få større forståelse hos dem som blir berørt.