Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Regjeringen har et sterkt ønske om at Norge skal støtte utviklingen av demokrati og menneskerettigheter i alle deler av verden. Det heter blant annet i Voksenåsen-erklæringen at « Det er viktig at hensyn til menneskerettighetene ikke kommer i skyggen av Norges økonomiske interesser. »

På hvilken måte vil Regjeringen arbeide for at det nye demokratiet på Taiwan kan bli anerkjent og få sin rettmessige plass i internasjonale fora?

Utenriksminister Knut Vollebæk: I likhet med andre vestlige land legger Norge til grunn en ett-Kina-politikk og anser Taiwan for å være en del av Kina. Norge anerkjenner og har diplomatiske forbindelser med Kina og kan derfor ikke ha noen form for offisielle forbindelser med Taiwan.

Til tross for dette har Norge i mange år hatt et økende kontaktnett på Taiwan, til å begynne med gjennom bl.a norske misjonærers virksomhet der. I de senere år har en sterk økonomisk og industriell vekst i området ført til en betydelig utbygging av Taiwans handel og økonomiske samarbeid med Norge og andre vestlige land.

Regjeringen ser meget positivt på den utviklingen mot demokrati som har funnet sted på Taiwan. De første demokratiske valg på grunnlovgivende forsamling og parlament fant sted i 1991 og 1992. I 1996 gjennomførte Taiwan det første direkte valg på president.

Forholdet mellom Taiwan og Fastlands-Kina har i perioder vært anstrengt. Det siste året, og spesielt etter Hongkongs tilbakeføring til Kina i juli i fjor, har det imidlertid etter utspill fra regjeringen i Beijing vært en klar tilnærming mellom partene. De synes nå beredt til en gjenopptakelse av dialogen om handel og samferdsel over Taiwan-stredet. Fra norsk side hilser vi denne utviklingen velkommen. Det er vårt ønske at kontakten må videreutvikles på en måte som sikrer fred og stabilitet og bidrar til en demokratisk utvikling i området.

Når det gjelder Taiwans ønske om en bredere deltakelse i internasjonale organisasjoner, har Norge inntatt en positiv holdning. Vi har i likhet med andre land støttet deltakelse av Taiwan i internasjonale og regionale fora av økonomisk og handelspolitisk karakter, som GATT / WTO og OECD. Regjeringen vil fortsatt støtte slik deltakelse av Taiwan i det internasjonale samfunn.

I spørsmålet om FN-medlemskap er utgangspunktet for våre vurderinger at norsk ett-Kina-politikk fortsatt ligger fast.

Annelise Høegh (H): Jeg er litt overrasket over utenriksministerens svar, at han ved å vise til at Norge legger til grunn en ett-Kina-politikk, nærmest avviser spørsmålet. Ser ikke utenriksministeren at vi på en måte straffer et land som har utviklet et demokrati? Vi belønner ikke at de har gitt sin befolkning demokrati og fulle menneskerettigheter. Resultatet av ett-Kina-politikken er jo at vi belønner terrorregimet i Kina og straffer demokratiet på Taiwan.

Så vidt jeg vet, er det ikke noe formelt i veien for at Kina kan være representert ved to representanter i FN, og myndighetene på Taiwan har også gjort det klart at dobbeltrepresentasjon i FN ikke forhindrer en eventuell forening av det kinesiske folk i fremtiden.

I Innst.S.nr.86 (1994-1995) uttalte Kjell Magne Bondevik og Anne Enger Lahnstein som representanter for sine partier at det er

en utilfredsstillende situasjon at Taiwan, som har full kontroll over eget territorium og i praksis fungerer som en selvstendig stat, ikke er medlem av FN

Jeg oppfatter utenriksministeren slik at Kristelig Folkeparti nå nærmest har endret syn og bare viser til ett-Kina-politikken. Kan dette være tilfredsstillende for en regjering som ønsker å arbeide for demokrati og menneskerettigheter?

Presidenten: Presidenten vil igjen minne om taletiden.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Som jeg sa i mitt første svar til representanten Annelise Høegh, ser vi veldig positivt på den demokratiske utviklingen som har skjedd i Taiwan. Men vi ser også veldig positivt på den tilnærmingen som skjer mellom Taiwan og Fastlands-Kina. Inntil nylig har regjeringen i Taiwan og regjeringen i Beijing gjensidig utelukket hverandre fra å ta plass i FN, fordi de begge gjør krav på å være rettmessige representanter for Kina.

Vi tror fra Regjeringens side at det er mer nyttig i denne prosessen å arbeide for en demokratisering i Kina, som også vil gjøre det mulig å utvikle kontaktene mellom Taiwan og Fastlands-Kina. Vi har sett at det har gått veldig bra. Det er positivt det som har skjedd i Hongkong, og vi håper at kanskje noe av det samme kan skje også når det gjelder Taiwan.