Marit Nybakk (A): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Forsvarssjefens uttalelser til Dagsrevyen 16. februar 1998 sår tvil om Forsvarets vilje til etterlevelse av Ottawa-konvensjonen om avskaffelse av antipersonellminer.

Gjenstår det etter forsvarsministerens syn avklaringer som berettiger en slik tvil?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er noe forundret over at forsvarssjefens uttalelser i det innslaget i Dagsrevyen det refereres til, gir grunnlag for tvil om Forsvarets vilje til å etterleve Ottawa-konvensjonens bestemmelser.

Det forsvarssjefen uttalte seg om, var ikke antipersonellminer, men stridsvognminer. Disse omfattes ikke av Ottawa-konvensjonen. I programmet ble det opplyst at stridsvognminene er utstyrt med mekanismer som skal hindre at angripende soldater skal kunne sette minene ut av spill, også kalt antiryddemekanismer. Det er viktig å påpeke at Ottawa-konvensjonen eksplisitt sier at bruk av slike mekanismer på stridsvognminer ikke innebærer at disse dermed betraktes som antipersonellminer. Det er også viktig å huske på at moderne stridsvognminer har en begrenset funksjonstid - fra få timer opp til tre-fire dager - og derfor ikke kan sammenlignes med de miner som har ført til de store humanitære tragedier, som vi alle er kjent med og er sterke motstandere av.

Norske militære styrker er avhengig av stridsvognminene fordi de skal forsvare et stort landareal med begrensede ressurser, spesielt av personell. Forsvarssjefen frykter at et generelt landmineforbud i en krigssituasjon ville føre til både en svekket forsvarsevne og større tap av norske liv, både på militær og sivil side.

Jeg vil understreke at det er fullt samsvar mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet i synet på dette spørsmålet. Beslutningen om å destruere den norske nasjonale beholdningen av antipersonellminer ble gjennomført helt etter planen og avsluttet i oktober 1996.

Det er imidlertid fortsatt en del avklaringer som må foretas innad i NATO, og i forholdet til USA. NATO-samarbeidet krever et operativt samvirke mellom alle medlemslandene, enten de har undertegnet Ottawa-konvensjonen eller ikke. NATOs militære myndigheter er i gang med en vurdering av hvordan konvensjonens bestemmelser skal innpasses i Alliansens operative planer. Denne vurderingen ventes framlagt til sommeren. Det er viktig at NATO-landene har en mest mulig lik tolkning av Ottawa-konvensjonens bestemmelser, inkludert hvilke miner som er tillatt i henhold til konvensjonen.

På norsk side samarbeider Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando nært for å bidra til løsninger på utestående spørsmål, inkludert håndteringen av de amerikanskeide minene som er forhåndslagret i Norge.

Regjeringen har fortsatt som mål at Ottawa-konvensjonen skal legges fram for Stortinget til ratifikasjon før sommeren.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret, men jeg må si at jeg nå faktisk er i tvil om hva forsvarsministeren egentlig mener om minesaken.

Hvis det er slik at forsvarssjefens uttalelser ikke oppfattes å være i strid med Regjeringens politikk i denne saken, vil jeg også spørre forsvarsministeren om han mener det var spesielt klokt av forsvarssjefen å uttale seg på den måten han faktisk gjorde, mens Utenriksdepartementet har samtaler med den amerikanske administrasjonen nettopp om Ottawa-konvensjonen og forhåndslagring.

Arbeiderpartiet har gitt full støtte til Regjeringens håndtering av minesaken, og under utenriksdebatten den 5. februar var vi enige om at forberedelsene til ratifikasjonen og vurderingen av innholdet skulle gå videre både i NATO, i de enkelte medlemslandene og i den tosidige dialogen mellom Norge og USA. Stortinget skal ha spørsmålet om ratifikasjon til behandling og ta stilling til hvordan saken står. Vi forventer for øvrig dialog mellom Stortinget og Regjeringen underveis. Jeg vil bare ha bekreftelse fra forsvarsministeren på at det er slik også forsvarsministeren tolker situasjonen akkurat nå.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, forsvarsministeren tolker det slik Marit Nybakk nå var inne på, når det gjelder både dialog og framdrift.

Så til forsvarssjefens rolle: Forsvarssjefen i Norge står i mange sammenhenger ganske fritt. Han har på militærfaglige områder muligheter til å gi vurderinger og uttalelser. Uttalelsene som knyttet seg til innslaget i Dagsrevyen, dreide seg altså om stridsvognminer, som ikke er berørt av Ottawa-konvensjonen. Det må jeg forholde meg til. Hvordan klippingen kan ha vært, tør ikke forsvarsministeren stå inne for, men det gjaldt altså ikke antipersonellminer. Norge har destruert sine lagre av disse, og vi er altså i dialog om hvordan vi skal håndtere de amerikanskeide minene som ligger forhåndslagret i Norge.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at han ved innledningen av dagens møte gjorde Stortinget oppmerksom på at listen med spørsmål i dagens spørretime og den dagsorden som har vært ført opp, bringer Stortinget i en situasjon som Stortinget selv må finne en løsning på. Dersom dagens spørretime fortsetter - det gjenstår fortsatt en rekke spørsmål - vil den strekke seg betydelig utover kl. 16. Noen vet sikkert hva det betyr, selv om presidenten nok ikke vet hva det innebærer.

Det foreligger to forslag som kan løse problemet. Det ene går ut på at dagens møte fortsetter inntil samtlige spørsmål er besvart. Det andre går ut på at vi stopper med spørsmålene der hvor vi nå har kommet, og at de resterende spørsmål overføres til neste spørretime.

Presidenten vil være så dristig å foreslå at de gjenstående spørsmål overføres til neste spørretime.

- Ingen innvendinger har kommet, og det anses bifalt.

Følgende spørsmål ble vedtatt overført til neste spørretime: