Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Berserk A/S, en tradisjonsrik konfeksjonsfabrikk i Eide og Kristiansund kommuner, som er sterkt truet av nedlegging, har hatt store ordrer til Forsvaret. Nylig gikk en stor kontrakt på 40.000 plagg i sin helhet til en annen bedrift. Distriktspolitiske og forsvarsmessige beredskapshensyn skulle tilsi at en slik kontrakt kunne deles og noe tilfalle en sikker leverandør som Berserk A/S.

Hva kan statsråden gjøre for å sikre at denne bedriften får sin del av denne eller andre kontrakter for Forsvaret?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: I St.prp.nr.8 (1997-1998) , omgrupperingsproposisjonen, som ble behandlet i Stortinget i desember i fjor, redegjorde Forsvarsdepartementet for en ny ordning for Forsvarets anskaffelser av teko- og skomateriell. Her fremgår det bl.a at anskaffelser skjer i henhold til EØS-avtalens regelverk for offentlige innkjøp. Dette innebærer at Forsvarsdepartementet legger opp til at anskaffelsene i størst mulig grad skal skje i åpen internasjonal konkurranse. For produkter som er uunnværlige for forsvarsformål i henhold til EØS-avtalens artikkel 123, kan det gjøres unntak dersom dette ikke påvirker markedet for produkter som ikke er direkte bestemt for militære formål.

Ved den aktuelle anskaffelsen ble ni leverandører forespurt, bl.a Berserk Fabrikker A/S. Det var ved tilbudsfristens utløp innkommet tilbud fra fire leverandører. Berserk Fabrikker A/S hadde ikke levert inn eget tilbud, men fremstod som underleverandør i et av tilbudene. Når den aktuelle leverandøren ikke nådde opp i konkurransen, ble konsekvensen derfor at Berserk ikke fikk oppdrag i forbindelse med denne kontrakten.

Det regelverk Forsvaret forholder seg til, tilsier at det tilbud som er mest fordelaktig for staten, skal velges. Dette vil også ved fremtidige anskaffelser til Forsvaret være hovedregelen. Økende krav til effektiv ressursutnyttelse tilsier at Forsvaret velger den eller de leverandører som til lavest kostnad oppfyller de krav som stilles til materiellet. Jeg kan derfor ikke iverksette tiltak for å sikre at en bedrift særskilt tildeles kontrakter. Imidlertid vil jeg legge forholdene til rette for at norske leverandører, når de er konkurransedyktige, skal få levere til Forsvaret. Dette gjelder også selvfølgelig tekoprodukter.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker for svaret, men må komme med følgende kommentar: Det blir ikke særlig meningsfylt å snakke om distriktspolitikk hvis vi ikke kan følge opp med handling. Forsvaret skal selvsagt forvalte sine ressurser best mulig, men jeg finner det ikke akseptabelt at ikke også Forsvaret tar slike distriktspolitiske hensyn. Denne gangen hadde det iallfall vært fullt mulig å dele en stor ordre, slik at de bedriftene som i mange år har levert store kvanta til Forsvaret, og er avhengig av det, hadde fått sin del. Resultatet av det som nå synes å skje, er at svært mange kvinner går ut i arbeidsledighet.

Jeg kjenner også til at en annen bedrift i Distrikts-Norge, K Stormark Konfeksjonsfabrikk A/S på Dokka, hadde lagt inn anbud på deler av oppdraget, og jeg må spørre statsråden: Er det slik at statsråden ikke ønsker å gi Forsvaret signaler om å opptre mer distriktsvennlig enn det som har skjedd i denne saken?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jo, forsvarsministeren har lyst til å gjøre det han kan for at distriktsnæringer og aktivitet i distriktene skal nå opp i konkurransen. Men også en forsvarsminister er nødt til å følge norsk lov og regelverk. Noen kan beklage det, men sånn er det også her.

Jeg er enig i at en god forsvarspolitikk også er en god distriktspolitikk. I dette konkrete tilfellet var det runder med kontakt også etter at tilbudene var kommet inn. Forhandlingsgrunnlag som gav muligheter til å vurdere nyinnkommede løsninger på nytt, ble ikke lagt på bordet før kontrakt var underskrevet. Altså, sagt med andre ord: På det tidspunkt en kontrakt er underskrevet, er også posisjonen låst. Men om det i framtiden skulle vise seg at man ved plassering av ordrer i en viss størrelsesorden kan finne gode distriktsløsninger, er det klart at det kan være med i vurderingen.