Stortinget - Møte onsdag den 4. mars 1998
Spørsmål 32
Jan Tore Sanner (H): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Flere bispedømmeråd varsler om store problemer på grunn av for knappe vikarbudsjetter for prestene. I Oslo bispedømme blir det for eksempel ingen vikar ved korte sykefravær, mens det ved lengre fravær (over 3 måneder) er aktuelt med 50 % vikar.
Hva vil Regjeringen gjøre for å løse problemene, og derved hindre at Kirken tvinges til å drive rovdrift på prestene?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er kjend med at budsjettsituasjonen i fleire bispedømme vert vurdert som særleg stram i 1998, og at m.a Oslo bispedømme på denne bakgrunnen har sett i verk innsparingstiltak, slik representanten Sanner viser til.
Departementet vurderer no den situasjonen som er oppstått, i lys av rekneskapsresultatet for 1997. At resultatet for 1997 har relevans for budsjettsituasjonen i 1998, kjem av at det i høve til bispedømma er praksis for at overskridingar går til frådrag ved neste års budsjettildeling, medan innsparde beløp vert overførde som tillegg til løyvinga i neste budsjettår.
Den vanskelege budsjettsituasjonen i 1998 har difor nær samanheng med at fleire bispedømme, m.a Oslo, hadde ei overskriding av løyvinga i 1997, som dei då etter vanleg praksis reknar med at dei må spare inn i 1998. Departementet søkjer no å få klarlagt nærare kva som er grunnen til overskridingane i 1997.
Eg kan elles opplyse at eg har avtalt møte med biskopen og leiaren av Bispedømmerådet i Oslo for å drøfte budsjettsituasjonen nærare.
Jan Tore Sanner (H): Jeg takker for svaret. Prestene er en yrkesgruppe som er villig til å ofre mer enn de fleste. Når det gjelder fravær fra jobb, viser statistikken at prestene er mindre syke og mindre borte fra jobb enn det som f.eks gjelder ellers i staten, slik at det vi i dette tilfellet snakker om, er en reell underbudsjettering på vikarbudsjettet. Det at man har knappe vikarbudsjetter, bidrar til at det ikke blir satt inn vikar ved sykdom, noe som er med på å svekke tilbudet, i tillegg til at vi, som sagt, risikerer å drive rovdrift på prestene. I tillegg til underbudsjetteringen kommer også det forholdet statsråden var litt inne på, nemlig manglende fleksibilitet i budsjettansvarsordningen.
Jeg registrerer at statsråden til Aftenposten den 25. januar sa at han « allerede til uken » ville gripe fatt i problemene. Med andre ord er det nå gått i overkant av en måned siden statsråden varslet dette, og jeg vil derfor spørre statsråden: Hva er gjort i mellomtiden?
Statsråd Jon Lilletun: Det som vart gjort, var at det straks vart sett i gang eit arbeid for å finne ut kva som var grunnen til problemet som hadde oppstått, og så vart statsråden sjuk i fire veker. Med ein gong statsråden kom tilbake, vart det gjort avtale med biskopen og leiaren av Bispedømmerådet om eit møte for å gå djupare inn i denne problemstillinga.
I 1993 vart det i Stortinget gjort ei heving av vikarbudsjettet på ca 10 mill. kr. Etter den auken var det fram til budsjettet i år ingen signal om at det ikkje fungerte greitt. Fyrst etter at budsjettet var vedteke i år, begynte desse signala å kome. Dei var noko overraskande ut frå dei signala som hadde kome i budsjettprosessen. Men vi tek dei på alvor og skal søkje å finne løysingar.