Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

Vil statsråden ta initiativ til at statlege bygg kan få oppvarming basert på gass i område der slik energi er eller vert tilgjengeleg?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Som ansvarlig minister for forvaltningsbedriften Statsbygg vil jeg i mitt svar til representanten i hovedsak ta utgangspunkt i statlige bygg som er under Statsbyggs forvaltning.

Jeg understreker derfor at det finnes en rekke statlige bygg som forvaltes av andre enn Statsbygg, f.eks fengsler under Justisdepartementet, universitetsbygg under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, sykehus under Helsedepartementet, bygninger eiet av selskaper som Telenor, Statoil og NSB BA samt en rekke eiendommer under Forsvarets forvaltning.

Statsbygg er imidlertid en stor og viktig statlig aktør både innenfor områdene oppføring av statlige bygg og forvaltning av statlige eiendommer. Det er derfor gledelig å kunne konstatere at hele 90 % av det bygningsmessige areal Statsbygg har hatt ansvar for å oppføre de siste tre årene, er varmet opp ved hjelp av energifleksible vannbårne systemer. Dette er et meget høyt tall sammenliknet med andre i bransjen.

Når det gjelder statlige bygg som eies og forvaltes av Statsbygg, vurderes i utgangspunket alle løsninger når energiform skal velges. Med større investeringsrammer kunne det også være mulig å installere energifleksible varmesystemer i mindre bygg enn i dag. Dette er et forhold som vil bli vurdert av Regjeringen i det enkelte tilfellet når kostnadsrammer for nye byggeprosjekter kommer til behandling.

Valg av energiform blir basert på langsiktig økonomisk lønnsomhet for staten, dvs. at investeringskostnader og årlige drifts- og energikostnader blir sett på samlet over byggets levetid. Valget baseres på en såkalt årskostnadsvurdering der det tas hensyn til investering, levetid, vedlikehold og energikostnader. I et slikt regnestykke er det de aktuelle energikostnadene som er avgjørende for valget. Hvis prisen på gass kan konkurrere med andre alternative energiformer, vil gass kunne bli foretrukket.

Investering i gassfyrte oppvarmingsanlegg kommer imidlertid ikke inn under de offentlige støtteordningene og må følgelig dekkes av den enkelte bruker. Støtteordningene dekker i dag kun fornybare energikilder som f.eks bioenergi, solenergi og varmepumper. Å basere oppvarmingen på gass i tilfeller hvor den ikke kan konkurrere med andre energiformer, vil derfor være opp til den enkelte brukers - eller leietakers - betalingsvillighet.

Regjeringen vil tillegge miljøperspektivet betydelig vekt ved igangsetting av nye byggeprosjekter, og vil derfor se nærmere på om det kan være forhold ved dagens system som i enkelte tilfeller medvirker til at miljøriktige løsninger likevel ikke blir valgt. Regjeringen ønsker selvsagt at de miljømessig beste løsningene skal velges. I denne sammenheng må en også kunne ta hensyn til regionale forhold. I en slik sammenheng kan gass være et alternativ f.eks i Rogaland.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsråden for svaret, som eg synest var positivt, om ikkje så veldig forpliktande.

Eg vil minna om at Noreg dekkjer sitt energiforbruk med meir forureinande energiformer enn olje, og at me er nettoimportør av energi til dels produsert av kol og kjernekraft. Derfor er gass eit miljøvennleg alternativ, og det er særleg aktuelt i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Det er faktisk konkrete planar om ein rørleidning frå Haugesund til Stavanger.

Gassbasert energi i bygg er dyrare i investeringar og billegare i drift, altså billegare på lang sikt, og ut frå det statsråden seier, skulle det innebere at gass vil verta valt når det kan godtgjerast. Så kan ein jo spørje: Kvifor vart det ikkje valt i Haugesund? Men det løpet er no kjørt. Det er viktig i slike spørsmål at staten går føre, og det kan verta aktuelt i større område enn Haugesund.

Eg kunna òg tenkja meg å spørja - men kanskje ein annan statsråd - om ein frå styresmaktene si side vil støtta opp under infrastrukturen, slik Arbeidarpartiet har kome med framlegg til i sitt program.

Statsråd Eldbjørg Løwer: I mitt svar sa jeg at det er mulig å gjøre dette på en fleksibel og framtidsrettet måte hvis vi har den rette innstillingen til dette regnestykket - altså hvilken dimensjon i tid vi legger til grunn når vi først velger varmeform.

Når det gjelder Haugesund, husker jeg at jeg på det spørsmålet svarte at man må komme inn på det tidspunkt hvor det velges energiform, og ikke så langt ute i løpet som det var snakk om den gangen. Hvis det hadde vært snakk om en annen energiform i utgangspunktet, kunne den vært valgt i Haugesund. Men ellers har vi de forutsetningene som foreligger for framtidige valg her, hvor også gass kan brukes i regioner hvor det er fornuftig.