Tor Nymo (Sp):

I et oppslag i VG 2. februar 1998 viser en frisør til en ny forskrift fra Skattedirektoratet som pålegger frisørene å sende inn lister til ligningskontorene som inneholder oversikter over frisørenes kunder, og hva slags tjeneste de har fått hos frisøren. Det betyr at ligningskontorene får full oversikt over bruk av blant annet parykk og tupé. Informasjonssjef Hege Njå i Datatilsynet er bekymret over konsekvensene av forskriften på grunn av hensynet til personvernet.

Deler statsråden denne bekymringen?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg håper det ikke er uparlamentarisk å bemerke at spørsmålsstilleren er veldig fin på håret!

I medhold av forskrift om bokføring og inntektslegitimasjon for frisører m.v skal frisørers timebestillingsbøker anses som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale som skal kunne stilles til disposisjon for ligningsmyndighetene for kontroll. Timebestillingsboken skal minimum inneholde kundens navn, behandlingstype og hvem som har utført behandlingen.

Dersom frisøren fører sin timebestillingsoversikt elektronisk, vil personregisterforskriften § 2-3 om kunderegistre og forskriftens kapittel 3 som utgangspunkt regulere opprettelsen av registeret. Dette innebærer at opplysninger fra timebestillingsoversikten kan utleveres når utleveringen skjer med hjemmel i lov eller forskrift.

Dersom behandlingstypen gir opplysninger om kundenes helseforhold, f.eks om kunden har en hårsykdom, kreves det imidlertid særskilt konsesjon fra Datatilsynet for opprettelse av registeret. Slike konsesjoner vil vanligvis inneholde et punkt om tillatelse til utlevering av opplysninger når dette skjer med hjemmel i lov eller forskrift.

Dersom frisørens timebestillingsoversikt føres manuelt, vil dette normalt ikke falle inn under personregisterlovens definisjon av personregister og vil dermed ikke reguleres av denne loven. Man må likevel følge de ulovfestede reglene for personvern. Dette innebærer at ligningsmyndighetenes behov for kontroll må vurderes i forhold til hvor sensitive opplysningene er. I denne forbindelse må man også se hen til om opplysningene er tilstrekkelig sikret, både teknisk og ved regler om taushetsplikt for den instans som opplysningene utleveres til.

Jeg forutsetter at Skattedirektoratet ved forskriftsreguleringen, og eventuelt Datatilsynet ved konsesjonsvurderingen, vektlegger personvernhensynene i tilstrekkelig grad. Jeg kjenner ikke saken slik at det er naturlig for meg å kommentere avveiningen av de ulike hensynene i dette konkrete tilfellet.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Tor Nymo (Sp): Mitt spørsmål gjaldt én yrkesgruppe. Men slike forskrifter er også blitt gjort gjeldende for andre yrkesgrupper, som leger, tannleger og psykologer. Hensynet til personvernet blir også her rammet. Det er klart at mange vil føle det ekstra belastende hvis opplysninger om personlige forhold blir allment kjent i lokalsamfunnet. Jeg er glad for statsrådens svar, som bl.a gikk på - hvis jeg ikke tar mye feil - at man må følge de ulovfestede reglene for personvern. Det innebærer at ligningsmyndighetenes behov for kontroll må vurderes i forhold til hvor sensitive opplysningene er. Dette ser jeg som et nytt eksempel på at skattemyndighetene, som har vide fullmakter fra før, får enda en ny fullmakt, og det er grunn til å spørre om hvor grensen skal gå.

Statsråd Aud-Inger Aure: Spørsmålsstilleren sier i sin siste kommentar at det er grunn til å stille spørsmål om hvor grensen skal gå. Jeg tror det blir et stadig viktigere spørsmål i tiden framover, etter hvert som teknologien åpner nye muligheter. Pålegget om timelister gjelder jo frisører, men også veldig mange andre. Leger og psykologer er i samme situasjon, men med betydelig mer sensitive opplysninger. Det er nå klart at det vil bli en rettssak om psykologenes plikt til å legge fram timelister. Men jeg vil understreke at Justisdepartementet er fullt klar over disse problemstillingene, og vi tar personvern på alvor.