Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 4. mars 1998

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Erik Solheim (SV): Jeg vil få stille dette spørsmålet til statsministeren:

Israels statsminister Benjamin Netanyahu kommer om få dager til Norge. Netanyahu er i dag den viktigste hindringen for fredsprosessen i Midtøsten.

På hvilken måte vil Regjeringen under besøket markere norsk protest mot Israels fortsatte okkupasjon av palestinsk land på Vestbredden og i Jerusalem?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Fredsprosessen i Midtøsten er fortsatt inne i en meget alvorlig krise. Situasjonen preges av en grunnleggende mangel på tillit mellom partene. Israel og den palestinske part har begge ansvaret for dette. Regjeringens hovedbudskap til partene de siste månedene har vært at fredsavtalene ligger fast og må iverksettes. Det haster, og det finnes ikke noe troverdig alternativ til en fredsprosess, bygd på Oslo-avtalene.

Disse avtalene bygger på at de to folk, israelere og palestinere, har legitime politiske rettigheter og må sikres retten til å styre egen utvikling og leve innenfor trygge og anerkjente grenser.

Fredsprosessen bygger dessuten på Sikkerhetsrådets resolusjon 242 av 1967 og resolusjon 338 av 1973, som henstiller om tilbaketrekning fra okkuperte områder og respekt for samtlige staters rett til å leve i fred. Fra norsk side anerkjenner man ikke Israels annektering av Øst-Jerusalem, og er bekymret over de pågående israelske bosettingsaktiviteter i palestinske områder. Jeg kan også føye til at som kjent skal det i sluttfasen av fredsprosessen forhandles om Jerusalem-spørsmålet. Videre er Norge, som koordinator for internasjonal bistand til palestinerne, meget bekymret over den negative utviklingen i palestinsk økonomi som bl.a er resultat av vedvarende grenserestriksjoner mellom Israel og de palestinske områder. Det påhviler også den palestinske part å følge opp sin del av forpliktelsene i Oslo-avtalene; her er det spesielt problemer knyttet til sikkerhetssituasjonen.

Norge har et moralsk ansvar for å følge opp fredsavtalene, ikke bare når det går framover, men også når partene har det vanskelig. Utenriksminister Vollebæk har derfor ved flere anledninger gjort norske synspunkt kjent for de israelske ledere, inkludert statsminister Netanyahu.

I samtalene med statsminister Netanyahu vil jeg naturlig nok ta opp den manglende framdrift i fredsprosessen og understreke betydningen av at alle inngåtte avtaler respekteres. Jeg vil videre understreke at Norge fortsatt står til partenes tjeneste for å drive prosessen framover.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Erik Solheim (SV): Det var særlig viktig at statsministeren brukte ordene Israels okkupering av Øst-Jerusalem. Når jeg trekker fram det, er det fordi vi i det siste har sett den tendensen at Regjeringen mener én ting, mens Kristelig Folkeparti mener noe helt annet. Det er en veldig farlig form for dobbeltspill når alle de tre ministerne, statsminister, utenriksminister og menneskerettighetsminister, som håndterer de spørsmål vi her snakker om, er fra Kristelig Folkeparti. Vi kan ikke da ha en situasjon hvor Kristelig Folkeparti har én politikk og Regjeringen en annen. Men Regjeringens politikk er altså klar, og den er god: Israel har okkupert Øst-Jerusalem, og dette er blant de ting man da selvsagt vil ta opp med Netanyahu.

Nå har vi vært gjennom en lang debatt om sikkerhetsrådsresolusjoner og masseødeleggelsesvåpen, og jeg vil spørre statsministeren: Er dette temaer som nå vil bli tatt opp med Israel? Det er trolig ikke noe land som har brutt så mange resolusjoner fra Sikkerhetsrådet som Israel - kanskje kan Irak konkurrere, men det er i hvert fall ikke mange andre land i den klassen. Vil man nå ta opp med Netanyahu de gjentatte bruddene på Sikkerhetsrådets resolusjoner og Israels masseødeleggelsesvåpen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Opplegget for statsminister Netanyahus besøk i Oslo er ennå ikke klart. Det er nok dels en kombinasjon av et weekend/ferieopphold - som jeg skjønner prioriteres høyt av den israelske statsminister, og han trenger sikker det, han som oss andre - men dels selvsagt også en mulighet til politiske samtaler. De skal vi utnytte så godt som mulig, og som tiden vil tillate. Hva vi i så måte kan føre opp av punkter på dagsordenen, kan jeg ikke her og nå garantere for.

Når det gjelder masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten generelt, jf. også den pågående konflikt rundt Irak, er det et bokstavelig talt eksplosivt område, et uhyre farlig område, og det er også grunn til å ta det opp med Israel. Det vil bli gjort hvis det gis en naturlig anledning til det.

Når det for øvrig gjelder synet på konflikten mellom israelere og palestinere, har jeg redegjort for Regjeringens syn både nå og tidligere. Det vil nok her fortsatt være visse nyanser i representanten Solheim og SVs og mitt syn, bl.a på Jerusalem-spørsmålet, men det får vi nå la ligge. Regjeringen er innstilt på å øve et press på begge parter fordi det foreligger manglende oppfølging av fredsavtalene både fra palestinsk og israelsk side.

: