Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

Ved innføring av kontantstøtte vil grunnlaget for driften av for eksempel grendebarnehagene bli svekket. Dette kan føre til at barnehager blir nedlagt, og at en vil få en sentralisering av barnehagetilbudet.

Vil statsråden sørge for at de kommuner som får gjort et garantiansvar gjeldende, ikke skal bli økonomisk skadelidende?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det har vært en kraftig utbygging av barnehageplasser på 1990-tallet. I noen kommuner er det nå barnehageplasser til alle som har behov. Imidlertid er det fortsatt for få plasser i forhold til etterspørselen i flertallet av kommunene. Utfordringen er derfor fortsatt utbygging av barnehager, uavhengig av innføring av kontantstøtte.

Mange kommuner har stilt økonomiske garantier for private barnehager, som f.eks grendebarnehager. I det kommunale sjølstyret ligger det at en kommune i utgangspunktet kan foreta enhver økonomisk disposisjon som ikke er forbudt. Kommuneloven legger imidlertid begrensninger på en kommunes frihet i slike saker, bl.a når det gjelder adgangen til å stille garantier for andres økonomiske forpliktelser.

Det er alltid en risiko forbundet med å stille garanti, og i utgangspunktet må en kommune være forberedt på at ethvert garantiansvar kan bli gjort effektivt. I det kommunale sjølstyret ligger det at kommunen har det økonomiske ansvaret dersom en garanti må innfris. Staten står ikke som garantist for de økonomiske forpliktelsene til kommunene. Staten har imidlertid i noen tilfeller gitt hjelp gjennom skjønnet til kommuner som er kommet i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Dette gjelder også i de tilfeller hvor den utløsende faktor for de økonomiske problemene er et garantiansvar som blir gjort effektivt.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Regjeringens forslag til kontantstøtteordning har skapt svært stor usikkerhet og reist mange spørsmål i Kommune-Norge. Ringvirkninger og konsekvenser av ordningen har vært lite belyst fra Regjeringens side. I høringsnotatet er få problemstillinger berørt, og vi ser at det kun er et lite utvalg av landets kommuner som får uttale seg om den nye ordningen. Og bakgrunnen for mitt spørsmål til kommunalministeren er nettopp at for en del grendebarnehager i våre distriktskommuner kan kontantstøtteordningen føre til at grunnlaget for å drive dem blir svekket, og at det igjen kan føre til nedleggelse.

Jeg har fått en del henvendelser fra kommuner som stiller spørsmål om garantiansvar. Jeg er helt enig med statsråden i at det er en risiko forbundet med å stille garanti. Men i denne saken kommer staten med en ny ordning som vil endre det grunnlaget som en del kommuner hadde for å gi garanti. Jeg tar til etterretning det svaret statsråden gav, at det er kommunene gjennom det kommunale selvstyre som må bære det økonomiske ansvaret dersom en garanti må innfris i forbindelse med innføringen av kontantstøtte.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Regjeringas opplegg er å gi reell valgfrihet til småbarnsforeldre, og skal den reelle valgfriheten være til stede, må de også kunne velge barnehageplasser. Derfor har Regjeringa fastholdt målet om at vi skal ha full barnehagedekning i år 2000, og jeg forutsetter at den reformen som nå skal gjennomføres, ikke fører til at vi får et svekket barnehagetilbud noen steder i landet. Jeg forutsetter også at foreldrebetalinga ikke vil øke som en følge av denne reformen.

Reformen vil nok føre til at det blir en del færre 1-åringer i barnehagene, men i flertallet av kommunene er situasjonen at de ikke har plasser nok, og at det står barn på venteliste. Der vil det føre til at det blir færre som står på venteliste. Det vil bli konsekvensen.