Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til finansministeren:

Ved leveransar av til dømes pukk og grus til offentleg vegbygging skal det leggjast moms på produktet, medan transporten skal vere friteken. Fleire leverandørar står sjølve for transporten, og må då legge moms også på transportdelen.

Vil finansministeren ta initiativ til å rette opp desse sterkt konkurransevridande reglane?

Statsråd Gudmund Restad: Etter merverdiavgiftsloven er tjenester i siste omsetningsledd som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei m.m. fritatt for avgift. Fritaket gjelder bare tjenester. All varelevering også til offentlig veibygging er avgiftspliktig. Dette betyr at et transportfirma skal fakturere sine transporttjenester uten avgift hvis transporten skjer til bruk i offentlig veibygging.

Fritaket for merverdiavgift ved omsetning av tjenester i siste ledd til offentlig vei ble innført for å motvirke konkurransevridning mellom offentlig og privat sektor. Uten fritak ville det lønnet seg for Statens vegvesen å benytte egne ansatte til å utføre tjenesten i stedet for å kjøpe tjenesten fra private næringsdrivende.

Etter de generelle reglene i merverdiavgiftsloven skal alle omkostninger som inngår i vederlaget ved oppfyllelsen av avtalen, tas med i grunnlaget for beregning av merverdiavgiften. Bestemmelsen forstås slik at dersom avgiftsfrie ytelser, f.eks transporttjenester til offentlig vei, omsettes sammen med en avgiftspliktig ytelse, blir hele leveransen avgiftspliktig ved samlet omsetning. Det er således riktig at en produsent av eksempelvis pukk og grus, som transporterer produktet selv, blir avgiftspliktig for hele leveransen. Hvis produktet transporteres av en særskilt næringsdrivende, skal transporttjenesten faktureres uten avgift hvis den er til bruk i offentlig veibygging.

Grunnen til regelen i merverdiavgiftsloven om at vederlaget for den ellers avgiftsfrie tjenesten skal tas med i beregningsgrunnlaget, er at den foretatte transporten anses som en omkostning ved oppfyllelsen av avtalen. Slike omkostninger inngår i avgiftsgrunnlaget for vareleveransen når de henger sammen med denne. Dette gjelder ikke spesielt for transporttjenester til offentlig vei, men er en konsekvens av de generelle reglene i merverdiavgiftssystemet.

Et annet eksempel er byggeledelse, som i utgangspunktet er en avgiftsfri tjeneste. Tjenesten byggeledelse blir avgiftspliktig når den leveres sammen med avgiftspliktige entreprenørarbeider på bygget. Hovedbegrunnelsen for bestemmelsen om hvilke kostnader som skal inngå i beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift, er faren for uriktig forholdsmessig prissetting mellom avgiftsfrie og avgiftspliktige kostnader knyttet til samme levering.

Jeg er enig med representanten Løvik i at det han tar opp, isolert sett kan virke uheldig. Regelen har imidlertid vært praktisert slik siden 1972, da fritaket for tjenester til bruk i offentlig vei ble vedtatt. Utslaget fremstår i dag som en følge av de mer generelle bestemmelsene i merverdiavgiftssystemet, og en eventuell endring av dette bør derfor ikke vurderes isolert, men inngå i en mer generell gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket.

Petter Løvik (H): Eg takkar statsråden for svaret, som meir var ei situasjonsbeskriving og også gav fleire nye eksempel på kor urimeleg dette kan vere. Men for å sette det i rett lys: Om ein person køyrer ut grus frå eige sandtak til Vegvesenet, må han legge til 23 % moms på transporten. Om naboen, som driv transportfirma, køyrer ut same grusen same vegen med same typen bil, slepp han denne momsen. Ser ikkje statsråden det heilt urimelege i dette? Og er det noko argument, som statsråden var inne på, at dette har fungert sidan 1972? Er det ikkje no på tide verkeleg å få gjort noko med dette?

Statsråd Gudmund Restad: Representanten Løvik gav en riktig beskrivelse av hva som kan være situasjonen, for øvrig i tråd med det jeg selv redegjorde for i svaret. Jeg er enig i at det kan høres litt rart og urimelig ut. Men jeg gav også i mitt svar en begrunnelse for hvorfor det er slik, og det er altså faren for at tjenesten og varen kan bli prissatt feilaktig for å påvirke momsen. Og som jeg sa, det er ikke en ordning kun for transport til offentlig vei - det er også en god del andre tilfeller som behandles på samme måte.

Og som jeg også sa helt til slutt i mitt svar: Hvis man skal gjøre noen endringer her, må det være ved en revisjon av det generelle merverdiavgiftsregelverket.

Petter Løvik (H): Eg takkar igjen for svaret, og spørsmålet no er: Når vil vi få ein slik total gjennomgang av momssystemet som statsråden snakka om? Eg er klår over at dette er ei gammal sak, og at mange har kjempa lenge med denne saka, men mitt håp var at ein ny statsråd med kanskje litt meir praktisk sans enn dei tidlegare statsrådane og utan altfor mykje prestisje i det som har vore gjort i departementet tidlegare, ville sjå litt fordomsfritt på dette. Spørsmålet mitt til slutt er då: Når vil ein slik gjennomgang komme, og vil statsråden love å sjå på det urimelege i dette i samband med denne gjennomgangen?

Statsråd Gudmund Restad: Som representanten Løvik sikkert er kjent med, ligger det en stor momssak til behandling i Finansdepartementet. Den har faktisk ligget der siden 1990, da Storvik-utvalgets innstilling ble avgitt. Den går ut på en mulig speilvending av prinsippet, altså en innføring av moms på tjenester som en generell ordning. Det er i hvert fall rimelig at man først får avklart hvilken skjebne disse forslagene får, først i Regjeringen og senere i Stortinget, før man eventuelt ser på det spesialproblemet som Løvik her har tatt opp.

Hvis det skulle bli en generell moms på tjenester, er for så vidt saken løst med det, for da blir det jo en likebehandling av tjenesten og varen.