Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

En rekke serbere fra Øst-Slavonia er kommet til Norge. Det rapporteres om betydelig trakassering av serbere når det gjelder arbeid, bolig, rettsvesen osv.

Hvordan vil Norge legge press på Kroatia for å få landet til å respektere Dayton-avtalen og grunnleggende menneskerettigheter?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Årsaken til at kroater av serbisk herkomst forlater Øst-Slavonia er sammensatt. Samtidig som den økonomiske situasjonen i området er vanskelig, blir etniske serbere utsatt for diskriminering gjennom administrative tiltak. Etniske serbere utsettes dessuten for trakassering, som skaper utrygghet.

Erdut-avtalen av 12. november 1995 mellom kroatiske myndigheter og lokale serbiske representanter skulle sikre en fredelig reintegrering av Øst-Slavonia i Kroatia og forplikter partene til å arbeide for et fleretnisk samfunn i området. Kroatiske myndigheter har dermed påtatt seg et ansvar for å sikre at denne målsettingen realiseres.

Norge har fulgt situasjonen i Øst-Slavonia i en årrekke. Etter Dayton-avtalen støttet Norge opprettelsen av FNs overgangsadministrasjon i Øst-Slavonia, UNTAES, og gikk inn med personell.

FN/NATO-nærvær la grunnlag for en stabilisering av regionen som gjorde at Kroatia kunne overta Øst-Slavonia. Vi gav uttrykk for tilfredshet med den stabilisering som var oppnådd.

Samtidig har vi ved en rekke anledninger understreket våre synspunkter og forventninger til Kroatias håndtering av reintegreringsprosessen. Dette har bl.a skjedd gjennom bilaterale kontakter. Norges bekymring over situasjonen i Øst-Slavonia og vår forventning om at Kroatia overholder inngåtte avtaler og internasjonale konvensjoner ble eksempelvis fremhevet av den interdepartementale delegasjonen som nylig besøkte Kroatia. Norske synspunkter ble senest i går understreket overfor Kroatias ambassade i Oslo. Norske synspunkter vil også i tiden fremover formidles gjennom vår fortløpende dialog med kroatiske myndigheter.

Vi vil følge opp utviklingen i Øst-Slavonia i multilaterale fora. Norges OSSE-delegasjon tok opp grunnleggende problemer i regionen allerede under et rådsmøte den 29. januar. Kritikken ble utvidet og understreket av OSSE-delegasjonen den 12. februar.

Gjennom Norges deltakelse i OSSE-troikaen har vi en spesiell mulighet til å ta opp situasjonen. OSSE-sendelagets rapportering viser at det er en stigende engstelse og en redusert tillit til kroatiske myndigheter blant den serbiske befolkningen, samtidig som de tviler på myndighetenes intensjoner og evne til å demme opp for det stigende presset mot serberne. Dette har Norge tatt opp i OSSE-sammenheng.

Samtidig har OSSE-formannskapet tatt opp et kontroversielt kroatisk dekret om utleie av leiligheter i Øst-Slavonia. Dekretet ble opphevet av kroatiske myndigheter den 12. februar.

Etter mitt syn viser dette at det nytter å legge press på myndighetene i Kroatia.

Europarådets overvåkningsmekanisme gir også mulighet til å påtale brudd på forutsetningene for medlemskap i organisasjonen. Norge vil benytte den muligheten til å rette søkelyset på utviklingen i Øst-Slavonia også i tiden fremover.

I den nåværende situasjon er det viktig at det internasjonale samfunn fortsatt viser interesse og engasjement i Øst-Slavonia. Norge vil være en aktiv medspiller for å sikre at menneskerettigheter og avtalemessige forpliktelser overholdes av kroatiske myndigheter.

Erik Solheim (SV): Hukommelsen i norsk politisk debatt har lett for å være veldig kort. Jeg husker hvordan Thorvald Stoltenberg mange ganger i Stortinget advarte oss mot situasjonen i Øst-Slavonia som en av de farligste situasjonene i hele det tidligere Jugoslavia, og - jeg skal ikke si gråtende, men i alle fall tynt - bad oss gjøre hva vi kunne for å få satt søkelyset på den.

Så kommer det han advarte mot, en farlig situasjon, og mange serbere kommer til Norge. Og vi i Norge har bare diskutert hvorvidt det er for mange som kommer hit, og ikke hva som er den reelle situasjonen der nede, nemlig kroatisk trakassering. Da var utenriksministerens svar positivt, syns jeg. Det viser vilje til å gjøre noe på en bred front. Skulle jeg ønske en videre utdyping, måtte det være om det går an å si mer konkret hva det er mulig å bruke OSSE-formannskapet til. Det er jo spredt et inntrykk av at Kroatia slipper mye billigere fra kritikk når det gjelder menneskerettighetsbrudd enn hva Serbia gjør. Det er ingen tvil om at de serbiske menneskerettighetsbruddene er de aller største, men det kan aldri unnskylde at kroatene bruker samme og liknende metoder.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Solheim i at vår politiske hukommelse, men kanskje også annen hukommelse, er kort, og at det er viktig å ha oppmerksomheten mot disse spørsmålene. Og situasjonen i Øst-Slavonia fortjener vår oppmerksomhet - eller krever det, er det kanskje riktigere å si.

Når det gjelder hva vi kan bruke OSSE og vår deltakelse i formannskapet der til, tror jeg at vi kan bruke det til en rekke ting. OSSE har sine sendelag. Det er et OSSE-sendelag i Øst-Slavonia i dag. Det betyr at vi har fortløpende informasjon om situasjonen. Den informasjonen formidles til OSSEs hovedkvarter i Wien, og på den måten kan vi - forhåpentligvis - komme raskt ut når vi merker at det er endringer i situasjonen. Men jeg synes også vi skal huske, som representanten Solheim sier, at det at det kommer 500-600 kroater av serbisk opprinnelse til Norge, betyr ikke at det er en masseflukt. Vi skal også ha det med oss når vi ser på situasjonen. Den er bekymringsfull, og vi skal følge den opp. Jeg tror at OSSE gir oss en mulighet til det.