Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

I henhold til et oppslag i avisa Tromsø 23. januar 1998 er situasjonen ved Regionsykehuset i Tromsø nå meget dramatisk på grunn av mangelen på helsepersonell. Også operasjon på alvorlig syke, som for eksempel kreftpasienter, blir nå utsatt.

På hvilken måte vil helseministeren løse disse problemene, og hvor mye mer alvorlig mener helseministeren at krisen bør bli før Regjeringen setter inn strakstiltak gjennom å rekruttere leger og annet helsepersonell fra utlandet, også utenfor EØS-området?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ledelsen ved Regionsykehuset i Tromsø har nylig informert departementet om situasjonen. Problemene er knyttet til intensivavdelingen og en generell mangel på intensivsykepleiere over lengre tid. Når det inntraff situasjoner med et stort antall krevende intensivpasienter, måtte sykepleiere fra anestesiavdelingen og oppvåkningen beordres til intensivavdelingen. Også andre sykepleiere med intensiverfaring ble beordret. Dette førte selvfølgelig til at anestesi- og oppvåkningskapasiteten ble redusert.

Konsekvensene ble at ti pasienter som kunne vente, og som ikke hadde livstruende sykdom, fikk utsatt sin operasjon. Operasjonskapasiteten ble redusert, men selv i den vanskelige perioden ble det operert ca 40 pasienter pr. dag.

Slik omplassering av personell ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Samtidig skal det sørges for at reduksjon i aktiviteten ikke går på bekostning av det faglig forsvarlige. Sykehuset mener å ha tatt hånd om de pasienter som trengte øyeblikkelig hjelp og var alvorlig syke. Informasjon jeg har fått fra Fylkeslegen i Troms, stadfester dette.

I en slik situasjon foretok sykehuset flere kortsiktige tiltak: Sykehuset har gått ut med forespørsel om personell fra andre sykehus i landsdelen. Dette har resultert i bl.a vikarer fra Bodø. Sykehuset har også intensivert rekrutteringsinnsatsen vis-à-vis vikarer fra Sverige. Samtidig er det tilrettelagt for ekstravakter på intensiven. Også flytting av pasienter til andre sykehus ble vurdert, men ikke funnet nødvendig.

På lang sikt vil sykehuset løse problemene ved å starte et ekstra kull spesialelever i anestesi fra høsten av. Her er det mulighet for statlig tilskudd fra departementets handlingsplan for helsepersonell. Videre vil sykehuset prioritere boliger av høyere standard til spesialsykepleiere, og vil også prioritere barnehagetilbud. Sykehuset vil vurdere om en del av sykepleiertjenesten kan gjøres av sykepleiere uten spesialutdanning.

Når det gjelder representantens spørsmål om rekruttering av helsepersonell fra utlandet, viser jeg til at jeg redegjorde for dette i Stortinget under spørretimen forrige onsdag.

I løpet av våren vil de første 62 legene fra prosjektet være i virksomhet i Norge. Med bistand fra departementet organiseres et oppfølgingsopplegg for disse legene og for andre leger fra utlandet, bl.a i regi av Fylkesarbeidskontoret i Nordland i samarbeid med Fylkeslegen og Fylkestrygdekontoret. Vi skal også etablere et samarbeid med lokale statlige myndigheter i Troms.

Arbeidsdirektoratet har henvendt seg til norske fylkeskommuner om behovet for rekruttering av leger på sykehus. Tilbakemeldinger på henvendelsen brukes nå som utgangspunkt for rekruttering av leger fra flere land. Flere fylkeskommuner gjør nå fremstøt for å rekruttere også sykepleiere i våre naboland.

Når det gjelder rekruttering av helsepersonell fra land utenfor EØS-området, samarbeider departementet med Statens helsetilsyn, Fylkeslegen i Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Universitetet i Oslo for å finne en tilfredsstillende ordning for godkjenning av bl.a leger, noe som forhåpentligvis gjør det enklere og mindre tidkrevende å få behandlet søknad om autorisasjon.

Til sammen ser det ut til at rekrutteringstiltakene begynner å gi resultater. For at vi skal lykkes med tiltakene som er iverksatt nasjonalt, er vi imidlertid avhengig av innsats fra arbeidsgiversiden som kan bidra med en så god tilrettelegging som mulig lokalt.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfattet som positivt.

Når trusselen om en hel eller delvis operasjonsstopp ved et så sentralt sykehus som Regionsykehuset i Tromsø blir kjent, er det med på å skake opp og uroe befolkningen langt utover sykehusets tradisjonelle nedslagsfelt. Jeg ber derfor statsråden om å bidra til - som han for så vidt har gitt uttrykk for at han vil gjøre - å ha en løpende oppfølging av situasjonen ved RiTø, ikke minst bemanningssituasjonen, slik at befolkningen i distriktet, for ikke å si i hele landsdelen, føler seg trygge på å få den hjelp de har krav på.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fra departementets side er vi oss bevisst det overordnede ansvaret vi har for å følge opp helsepolitikken og de retningslinjer som gjelder for forsvarlig sykehusdrift, noe vi primært har Statens helsetilsyn til å utføre. Det er og må være slik at sykehuseier og sykehusledelse har den løpende, daglige oppsikt med at sykehuset drives på en forsvarlig måte. Jeg viser her til de vurderinger sykehusledelsen har gjort av situasjonen ved RiTø, og det jeg sa om fylkeslegens tilsvarende vurdering av dette. Men jeg kan si at generelt følger vi utviklingen i sykehusvesenet tett, og som jeg gav uttrykk for i en redegjørelse i Stortinget i forrige uke, vil Helsetilsynet ha en bred gjennomgang av situasjonen ved samtlige sykehus i landet i løpet av dette året.