Lars Arne Ryssdal (H):

I spørretimen 28. januar 1998 svarte statsråden at vedtaket i statsbudsjettet for 1998 om å redusere studenttallet ved universitetene skulle finansiere tiltak bl.a til studieplasser innen medisin, og at studenter som allerede er i gang med studieløpet, ikke skal bli berørt. Oppslag i media og brev til statsråden fra helseutvalget i Helseregion vest viser at budsjettkuttet nå later til å bryte med begge disse forutsetningene.

Har Regjeringen kommet lenger siden sist i arbeidet med å løse problemene budsjettkuttet medfører?

Statsråd Aud-Inger Aure: Som det ble svart på spørsmålet den 28. januar, som representanten viser til, vedtok Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 en reduksjon på 2.000 studieplasser i universitetssektoren i forhold til måltallet høsten 1997. Reduksjonen tilsvarer om lag 60 mill. kr. Studieplassene ble trukket inn fra de allmennvitenskapelige fakultetene ved universitetene, som har hatt stor vekst i opptakskapasiteten på 1990-tallet. Som spørreren nevner, var formålet med reduksjonen å finansiere økt kapasitet på områder der samfunnet har behov for fagutdannet personell, f.eks innen sykepleie, vernepleie og medisin. Universitetet i Bergen, som gir medisinutdanning ved sykehus i Helseregion vest, skal redusere tallet på studieplasser med 489 av de totalt 2.000 som jeg nettopp har gjort rede for. Reduksjonen skal altså være gjort innenfor fagområdene matematikk og naturvitenskap, historiske og filosofiske fag og samfunnsvitenskapelige fag, og skal ikke berøre andre fag.

Innenfor helse- og omsorgsfagene er nye studieplasser opprettet i 1997 og videreført i budsjettet for 1998, og som en oppfølging av Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell er det vedtatt å opprette 517 nye studieplasser innenfor helse- og omsorgsfagene i 1998. Av disse er 90 studieplasser i medisin, og universitetene vil få tildelt bevilgning tilsvarende sin andel av disse plassene. En del av de nye studieplassene i medisin vil bli kjøpt i utlandet.

Innenfor de rammene som Stortinget og departementet legger for de høyere utdanningsinstitusjonene, har institusjonene frihet til å selv å disponere tildelte midler, jf. universitets- og høgskoleloven § 4 nr 3 og 4 og praktiseringen av en rammestyrt budsjettprosess i staten. Det er styret ved universitetene og høgskolene som sitter med dette ansvaret.

Både gjennom budsjettproposisjonen, i et eget brev til universitetene og i tildelingsbrevet er universitetene gjort kjent med at departementet forutsetter at reduksjonene skal gjennomføres innenfor fagområdene matematikk og naturvitenskap, historiske og filosofiske fag og samfunnsvitenskapelige fag, og at det skal gjøres ved avgang av studenter som enten fullfører sitt studium eller faller fra før de har fullført, og gjennom redusert opptak til grunnivå. Jeg legger til grunn at universitetet gjennomfører kuttene innenfor disse rammene.

Dersom en institusjon mener at den ikke kan gi undervisning til så mange studenter som departementet har forutsatt, må institusjonen ta dette opp med departementet. Institusjonen må da redegjøre for hvorfor opptaket ikke kan opprettholdes slik departementet har pålagt, og departementet må i tilfelle vurdere de disposisjonene institusjonen har gjort. I det omtalte brevet fra helseutvalget i Helseregion vest, uttrykker utvalget uro for redusert studentopptak eller svekket studieopplegg når det gjelder planene for legestudentundervisning i Førde, Haugesund og Stavanger. Til tross for en stram budsjettsituasjon har ikke Universitetet i Bergen tatt dette opp med departementet. Jeg regner derfor med at opptaket til medisin i Bergen blir gjennomført i samsvar med nåværende forutsetninger.

Lars Arne Ryssdal (H): Jeg takker statsråden for svaret, men konstaterer at saken ikke er kommet lenger siden sist.

Det løper nær sagt daglig inn rapporter om at opptaket til prioriterte utdanninger - prioritert i henhold til Stortingets og Regjeringens ønsker - blir kuttet eller planlegges kuttet til høsten, ut fra det budsjettvedtaket som er gjort. Medisinstudiet i Bergen er ett sentralt eksempel på dette. Jeg tror Regjeringen ved å studere pressebildet vil kunne finne at det er stor uro over at dette vil skje. Det er klart at de endelige vedtakene ennå ikke er gjort i fakultet og kollegium, men med det budsjettet som ligger der, er det intensjonen.

Oppfølgingsspørsmålene blir: Har Regjeringen ført tilstrekkelig dialog med universitetet for å sikre at budsjettkuttene blir iverksatt i tråd med de føringer Stortinget og Regjeringen ønsker i det brev som er sendt? Vil Regjeringen nå ta konkrete initiativ for å forebygge i tide de kuttene som meldes?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg må henvise til avslutningen på mitt første svar. Vi må forutsette at dersom det er noen av universitetene som får problem med dette studentopptaket, må de ta det opp med departementet. Vi må også forutsette at dialogen skal gå direkte fra de ulike skolene og til departementet. Det vil bli helt uholdbart om Regjeringen og et departement skal kommunisere gjennom media. Vi forholder oss til det vi får melding om. Så lenge det ikke kommer noen melding om at man ikke greier å oppfylle dette, må vi gå ut fra at det fungerer. Hvis det er slik at det er behov for å ta en oppfølgingsrunde med enkelte universiteter og høgskoler, skal jeg bringe med meg det til angjeldende departement, og be om at de får signal om at det her er nødvendig med oppfølging. Men ellers må vi ha den tillit til hverandre innenfor statsadministrasjonen på disse feltene at man tar kontakt når det er nødvendig.

Lars Arne Ryssdal (H): Jeg takker igjen for svaret.

Men det er nok et faktum at det også innad i universitetene vil være en viss uenighet om hvordan disse budsjettvirkningene skal implementeres, ikke minst fordi en del av de utdanningene som Stortinget har forutsatt at det skal satses på, er mer kostbare enn en del av utdanningsretningene på de mer allmenne fakultetene. Den passive linjen Regjeringen her later til å følge, er i prinsippet grei. Men det vil også være tjenlig om Regjeringen søker å innlede en dialog med universitetene, når en nærmest daglig ser at det innen viktige utdanningsretninger som det er sagt det skal satses på, både innen IT, innen naturvitenskapelige fag og medisin, planlegges kutt til høsten. Når skaden er skjedd er det for sent å komme og si at dette var vi ikke klar over.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg merket meg at spørreren karakteriserer Regjeringens linje som en passiv linje. Den oppfatningen deler jeg ikke. Tvert imot synes vi at når Regjeringen har gått inn og konkret pekt på hvor man mener det vil være forsvarlig å foreta kutt, og hvor det nå er helt nødvendig at man satser offensivt da har man vist den nødvendige vilje. Men vi har her å gjøre med voksne mennesker og ansvarlige ledere av de ulike institusjoner det er snakk om. Jeg vil forutsette - og sørge for at det blir fulgt opp - at her gjør ledelsen ved disse universitetene og høgskolene det som forlanges av dem i en slik sammenheng.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 14.