Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg tillèt meg å stilla fylgjande spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

Det er no bare ein kvinneleg departementsråd. Dette er ein monaleg nedgang i høve til for to år sidan.

Kva tiltak vil statsråden setja i verk for å rekruttera fleire kvinner som departementsråd spesielt, og for å auka rekrutteringa av kvinner i leiande stillingar i statleg sektor generelt?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Som representanten Ausdal Starrfelt riktig påpeker, er det i dag bare én kvinnelig departementsråd av 17. For to år siden var tallet fem. Tallet for enkeltgrupper av toppledere vil selvfølgelig svinge over tid. Det er den samlede andelen kvinner i topplederstillinger som tross alt er det viktigste.

Tall fra mars i fjor viser at av samtlige departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, totalt 117, var 16 kvinner, dvs. 14 %. Dersom vi inkluderer virksomhetsledere i ytre etater på kontrakt, har tallet vært stabilt på 10-12 % på hele 1990-tallet.

På bakgrunn av dette har Arbeids- og administrasjonsdepartementet satt i verk et prosjekt kalt « Kvinne, kvalitet og kompetanse i staten », som både barne- og familieministeren og jeg tidligere har gjort rede for i spørretimen i år.

Hovedtiltaket er målsettingen om at kvinneandelen av samtlige ledere i staten skal økes fra 22 % til 30 % innen utgangen av år 2001. Hvert departement har satt seg realistiske mål for sin sektor og skal årlig rapportere til Arbeids- og administrasjonsdepartementet om utviklingen. Målene skal følges opp gjennom tildelingsbrevene til ytre etater, og det skal knyttes til resultatkravene til lederne.

Prosjektet omfatter også en rekke tiltak for å stimulere kvinner til å søke lederstillinger. Det skal bl.a settes i gang et statlig mentorprogram for kvinnelige mellomledere. En rekke departementer er nå i ferd med å lage interne handlingsplaner. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil støtte disse virksomhetenes arbeid, bl.a ved å arrangere nettverksmøter. Hver virksomhet vil imidlertid stå ansvarlig for å utvikle egne tiltak, og nettverksmøtene vil være en arena der virksomhetene både vil få faglig påfyll og lære av hverandre. Det arbeides også for å få opprettet en database for aktuelle kvinnekandidater til topplederstillinger, og det satses på forskning, informasjon og erfaringsutveksling.

I statsforvaltningen utgjør kvinnene over 41 % av arbeidsstokken. Antall mellomledere varierer mellom departementsområdene. Det er likevel et godt antall kvinner å hente ledere fra. Den største utfordringen vil være at ledere med tilsettingsansvar må gjennomgå de kvalifikasjonskravene som stilles ved utlysningen, og den tilsettingsprosess som gjøres, for å se om det er noe som hemmer rekrutteringen av kvinner i egen organisasjon.

Regjeringen vil legge vekt på å få rekruttert flere kvinner til ledige departementsrådsstillinger ved bl.a å gå aktivt ut for å få kvalifiserte, kvinnelige søkere.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsråden for svaret, som eg for så vidt synest var positivt. Det som ikkje er positivt, er utviklinga på dette feltet, og sjølv stabiliteten er for dårleg. Det viser seg at det er aller dårlegast på toppen. Når me veit ganske godt etter kvart at menn har ein tendens til å rekruttera menn, vil eg spørja statsråden om ein vil setja i verk spesielle tiltak på høgaste nivå for å få ei positiv utvikling i gang på dette feltet.

Eg trur dette er eit område me må vera merksame på heile tida, for det er ikkje noko som løyser seg ein gong for alle. Det er noko me heile tida må passa på. Er ein merksam på dette på alle nivå? Det er det fyrste spørsmålet. Det andre er: Er ei sånn merksemd nok, eller må ein sjå på verkemidla igjen, og igjen vurdera om ein må innføra radikal kjønnskvotering i nokre samanhengar for å få talet mykje lenger opp? Korleis ser statsråden på det?

Statsråd Eldbjørg Løwer: For det første tror jeg at den oppmerksomhet som disse spørsmålene har fått i det siste, er med på å holde søkelyset på denne utfordringen mer kontinuerlig enn tidligere. Det er i utgangspunktet bra. Jeg nevnte i tillegg mange tiltak som er satt i verk. Og det å knytte ansettelse av kvinnelige ledere til lederansvaret på de forskjellige områdene, tror jeg også er et ansvarsfremmende tiltak.

I tillegg har jeg lyst til å si at de tidligere kvinnelige departementsrådene faktisk har gått over i andre stillinger i samfunnet som tidligere kanskje ikke var besatt av kvinner. Så det skjer for så vidt en økning av kvinnelige ledere totalt sett. Men det betyr ikke at staten har til hensikt å ha mindre søkelys på dette spørsmålet enn det jeg nå har gitt uttrykk for i mitt svar.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg trur at det å stilla slike spørsmål som dette, òg kan vera med på å halda denne merksemda oppe.

Statsrådens svar gjaldt bare departementa. Den andre delen av spørsmålet gjekk på statleg sektor meir generelt. Kva med f.eks fylkesmannsembeta, og kva med universiteta og høgskulesektoren? Der trudde me det skulle gå bra når halvparten av studentane var jenter, men på høgaste nivå er talet ofte bare 10-12 %. Ein stiller no krav om at kvinner skal vera med i vurderingskommisjonane når ein skal vurdera opprykk innan høgare utdaning. Kjenner statsråden til om ein har fått noka erfaring med dette? Det er forholdsvis nytt. Det vart gjort ei lovendring for eitt, kanskje to år sidan. Dersom statsråden ikkje kjenner til dette, er det eit tips å vurdera om dette kan vera ein veg å gå også på andre område.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Som jeg nevnte i mitt første svar, gjelder dette ikke bare departementene. Det gjelder også ytre etater, de tildelingsbrev som sendes fra departementene til ytre etater. Det er samme krav til dem. De forpliktende måltallene som departementene har sluttet seg til, bør være kraftige nok signaler til å holde dette temaet levende hele tiden.

Når det gjelder erfaring med ansettelse av kvinner eller det å få kvinnelige kandidater frem, er nettopp erfaringsutveksling noe av det som blir brukt som et tiltak, sammen med de andre jeg nevnte.