Per Erik Monsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Til arealplanen for Sandefjord kommune har fylkeslandbruksstyret reist innsigelse mot omdisponering av tre områder til boligformål. Miljøverndepartementet har av den grunn ikke godkjent planen. Etter lokal vurdering, både administrativt og politisk, er disse områdene nødvendige for å imøtekomme sterke statlige anmodninger om bygging av omsorgsboliger, boliger for psykisk utviklingshemmede og psykiatriske pasienter. Dette er lagt inn i vedtatt omsorgsplan.

Vil statsråden ta sin avgjørelse opp til ny vurdering?

Statsråd Guro Fjellanger: I denne saken har det vært lagt avgjørende vekt på at alle de tre konfliktområdene har jord av beste dyrkingsklasse. Sandefjord ligger i den klimasonen som har de beste betingelser for matproduksjon her i landet. I stortingsmeldingen om regional planlegging og arealpolitikk, som ble behandlet i Stortinget våren 1997, er det lagt opp til en streng jordvernpolitikk for slike arealer.

I kommuneplanen er det arealreserver for boligbygging fram til år 2007 i utbyggingsområder som det ikke er konflikt om. Det betyr at viktige samfunnsinteresser og behov ikke behøver å bli skadelidende, selv om kommunen ikke får bygge på de tre konfliktområdene.

Jeg hadde kjennskap til kommunens omsorgsplan for 1997-2005 da avgjørelsen om Sandefjord kommuneplan ble tatt. Jeg kan ikke se at det har kommet fram nye opplysninger som skulle tilsi at avgjørelsen bør tas opp til ny vurdering.

Per Erik Monsen (Frp): Fylkeslandbruksstyret sier i sin innsigelse, som Miljøverndepartementet tiltrer, at befolkningsveksten i Sandefjord bør dempes ved å være restriktiv med utbyggingsarealer. Mener statsråden at det er riktig å føre en politikk som vil presse prisene i været og stenge førstegangskjøpere ute fra markedet?

Departementet sier i sin avgjørelse at de er kjent med behovet for utbyggingsarealer i henhold til vedtatt omsorgsplan, men antar at dette behovet kan dekkes bl.a ved fortetting. Lokalt er det bred politisk enighet om at disse spesielle utbyggingsbehov vanskelig lar seg dekke på denne måten. Er statsråden enig i at en statlig overprøving av slike lokale vurderinger kan være uheldig i forhold til et lokalt selvstyre, og være med på å svekke interessen for å delta i lokalpolitisk arbeid, i tillegg til at det naturligvis setter kommunen i en svært vanskelig situasjon?

Statsråd Guro Fjellanger: På bakgrunn av at det i kommuneplanen er slått fast at man har arealreserver for boligbygging fram til år 2007 i utbyggingsområder som det ikke er konflikt om, er jeg litt forundret over at man i denne situasjonen velger å løfte opp disse områdene som det er konflikt om.

Jeg har lyst til å understreke at kommunen tidlig var kjent med at det ikke var kurant å få omdisponert de tre aktuelle jordbruksområdene. Innsigelsene fra fylkeslandbruksstyret ble fremmet 29. juni 1995. Fylkesmannens mekling, som ikke førte fram til løsning, ble avholdt 26. februar 1997. På bakgrunn av dette har kommunen hatt god tid til å finne alternative løsninger for å dekke behovet for omsorgsboliger m.m.

Jeg kan skjønne at enkelte mener at det kan være uheldig med statlig overprøving, men når man har muligheten til det, er det nettopp for å sikre at arealplanleggingen bl.a tar vare på svært verdifull dyrkbar mark.