Torbjørn Andersen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

I Nord-Troms og Finnmark er det i dag mange godt utbygde løypenett for snøscooterkjøring. I resten av landet er tilsvarende løypenett ikke tillatt, og snøscooterbruk er underlagt strenge bestemmelser. Dette kan virke urettferdig og distriktsfiendtlig og rammer mange utkantstrøk i Sør-Norge. Gjeldende lovverk er i liten grad tilpasset den hverdag man lever under i distriktene.

Er ikke en oppmykning av gjeldende regelverk, ved å tillate merkede snøscooterløyper på lik linje over hele landet, rett og rimelig?

Statsråd Guro Fjellanger: Motorferdselloven åpner for bruk av snøscooter til nytteformål. I dag har Finnmark og Nord-Troms en særordning ved at fylkesmannen kan godkjenne spesielle løyper der snøscooter også kan brukes til ren rekreasjonskjøring. Motorferdselloven gir ellers ikke adgang til rekreasjonskjøring.

Begrunnelsen for at denne særordningen ble innført i Finnmark ved endring av motorferdselloven i 1984, var de spesielle forholdene når det gjelder klima, store avstander og spredt bosetting. Da ordningen ble utvidet til Nord-Troms i 1988, understreket flertallet i Stortingets kommunal- og miljøvernkomite at det ikke skal åpnes for ytterligere utvidelse av det geografiske området for slik rekreasjonskjøring.

Snøscooterkjøringen øker i store deler av landet, i strid med intensjonene i motorferdselloven. Dette synes jeg er uheldig, og jeg tror en utvidelse av ordningen med løyper for rekreasjonskjøring vil få store konsekvenser. Erfaringene fra Finnmark viser at det i tillegg til kjøring i løypene gis mange dispensasjoner til kjøring utenfor løypene.

Jeg er ellers ikke enig i at gjeldende lovverk ikke er tilpasset distriktene. Reglene gir allerede gode muligheter for lokale tilpasninger ut fra stedlige forhold. Innenfor nærmere angitte rammer er det kommunene som gir dispensasjon. Dessuten kan kommunene begrense den kjøringen som er direkte tillatt etter forskriften.

Jeg er likevel åpen for å vurdere å gi kommunene noe mer myndighet på dette området, i samsvar med prinsippene som ligger til grunn for arbeidet med Lokal Agenda 21. Men dette må skje innenfor motorferdsellovens rammer, og forutsetningen er at kommunene tar mer ansvar. Dette vil jeg vurdere nærmere på grunnlag av de anbefalinger Direktoratet for naturforvaltning kommer med i løpet av våren.

Presidenten: Den i reglementet fastsette tida for formiddagsmøtet er straks omme. Presidenten vil foreslå at møtet held fram til kartet for dagen er ferdighandsama - og ser det som vedteke.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg vil minne statsråden om at etter manges mening er det i dag et klart behov for oppmykning av lovverket som regulerer motorferdsel i utmark.

Det finnes etter mitt skjønn ubetydelige miljø- og naturvernmessige innvendinger mot å tillate slik kjøring langs merkede traseer eller på gjensnødde skogsbilveier i rekreasjons- eller næringsøyemed. Et annet viktig moment er det store næringspotensialet som ligger i både turisme og næringsvirksomhet ellers, relatert til snøscooterbruk. Bare i Alta kommune omsettes det årlig for 70 mill. kr innenfor snøscooternæringen, samtidig som flere hoteller i Finnmark baserer sin drift på å kunne tilby snøscootersafari.

Ser ikke statsråden det store distriktspolitiske næringspotensialet som ligger i å utvikle næringsliv og turisme, basert på en liberalisering av motorferdselloven, også i resten av landet? Kan statsråden være enig i at det er viktig for Bygde-Norge å få utvikle mest mulig næringsliv basert på egne naturgitte ressurser?

Statsråd Guro Fjellanger: Som det vil framgå av mitt første svar, så mener ikke statsråden at det er et klart behov for oppmyking av reglene.

Jeg er også sterkt uenig i at det er ubetydelige innvendinger mot den økte snøscooterkjøring. Det er ikke noen tvil om at dette er til plage og i konflikt med en del annen bruk av friluftsområdene. Jeg tror det er viktig å legge vekt på at allmennhetens tilgang her kan komme i konflikt med snøscooterløypene.

Når det så gjelder næringspotensialet i Distrikts-Norge, tror jeg faktisk at stillheten og ren og uberørt natur er et minst like stort næringspotensial som det som er relatert til snøscooterbruk. Og til dem som mener at økt snøscooterkjøring er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, må jeg si at det i beste fall er en analyse som er sterkt kjønnsdelt.