Asmund Kristoffersen (A):

Mellom 1.500 og 2.000 foreldrepar mister årlig et barn i forbindelse med graviditet og fødsel. Omsorgsarbeid for disse er ofte mangelfullt, og forskningsinnsatsen for å forebygge og avdekke årsaksforhold er åpenbart for liten. En landsdekkende interesseforening, Foreldreforeningen for prematurdøde og dødfødte barn, har fått avslag på søknad om driftsstøtte.

Vil statsråden ta initiativ til at også denne foreninga får statsstøtte på linje med andre landsdekkende interesseorganisasjoner?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Foreldreforeningen for prematurdøde og dødfødte barn ble startet i desember 1994 av to foreldrepar fra Møre og Romsdal. Foreningen, som for det meste består av foreldre som har mistet barn i forbindelse med graviditet og fødsel, har som formål å:

• kunne gi hjelp og støtte og informasjon til foreldre
• søke å bygge opp et apparat som ivaretar gruppens interesser
• være talerør i aktuelle debatter

Foreldreforeningen har dessuten inngått et samarbeid med en annen interesseforening om å samle inn midler til et forskningsfond til forskning om død i mors liv. Foreningen har i sin søknad til departementet oppgitt å ha 14 lokallag på landsbasis, uten at det er opplyst hvor mange medlemmer som er tilsluttet.

Til grunn for departementets avslag på søknad om driftsmidler i 1997 var to forhold, nemlig at det ikke var tilgjengelige midler, og at foreningen ikke var dokumentert som en landsomfattende pasientforening. Det er heller ikke bevilget særskilte midler til å finansiere støtte til foreningen i 1998.

Jeg vil legge til at det er flere foreninger som driver støtte- og omsorgsarbeid for foreldre som tidlig har mistet sitt barn. Departementet har bl.a gitt driftsstøtte og forskningsmidler til Landsforeningen til støtte ved krybbedød.

Asmund Kristoffersen (A): Denne foreldreforeningen er vel i alle fall i ferd med å bli landsdekkende, jeg tror den er det allerede. Den har samlet god oppslutning også blant helsepersonell. Jeg tror en bør erkjenne at det offentlige omsorgs- og helseapparatet ikke kan gi de mellom 1.500 og 2.000 foreldrepar som årlig mister sitt barn, en god nok oppfølging. Denne foreldreforeningen er i ferd med å bygge opp et nettverk av forskjellige kontaktpersoner som et helt nødvendig supplement til de offentlige ordningene. Etter min mening bør denne foreningen vurderes som aktuell til å få støtte ved neste korsvei.

Jeg har lyst til å presisere en del av mitt spørsmål som statsråden vel ikke i særlig grad var inne på, nemlig det som knytter seg til forskning. For mange av disse barn som dør, er årsaksforholdet uklart. Og jeg vil derfor spørre statsråden: Ser statsråden noen mulighet til å få økt forskningsinnsatsen på dette området?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Foreldreforeningen for prematurdøde og dødfødte barn har sikkert en viktig funksjon for foreldre som er i samme situasjon, gjennom å drive informasjonsvirksomhet og ved å gi støtte og omsorg for hverandre. Men det offentlige helsevesen må også ha dette som en veldig viktig oppgave. At foreningen ønsker å bidra økonomisk til forskning, synes jeg er prisverdig, men det gir ikke automatisk departementet et ansvar for å støtte deres forskningsinitiativ. Spørsmålet om departementet skal støtte forskning generelt på dette området, vil vi vurdere i forbindelse med budsjettarbeidet.

For at foreningen som sådan skal komme i betraktning med hensyn til støtte fra departementet, bør den kunne dokumentere at den oppfyller krav som ellers er satt til denne type organisasjoner som kan få statsstøtte. Som kjent finnes det et regelverk for funksjonshemmedes organisasjoner. Deretter må det sannsynligvis en egen bevilgning på statsbudsjettet til, dersom det skal innvilges statsstøtte.